Globale klimaendringer - hva skjer?
Den globale middeltemperaturen er høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800-tallet. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger.
Klimaendringer har gjort at mange isbreer har trukket seg tilbake. Bildet viser Pasterze-breen, som er den lengste i Østerrike. Pasterze er en av isbreene i alpene som trekker seg raskest tilbake. Foto: Bernd Thaller, Flickr
Varmere hav utvider seg og tar større plass. Smelting av is på land er også en grunn til at havet stiger. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no
Ifølge FNs klimapanel er det nærmest sikkert at ekstremt varme dager vil forekomme oftere i løpet av dette århundret. Dette vil igjen øke risikoen for tørke mange steder. Foto: Flickr
Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi om det gjennomsnittlige. Bak gjennomsnittene for hele kloden, vil det derfor være store variasjoner.
Fordi havene tar opp varme og fører den ned i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land.
Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Oppvarmingen av Arktis vil skje raskest.
Temperaturen vil fortsette å øke
Klimamodeller gjør at forskerne kan si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtida. Ifølge FNs klimapanel vil temperaturen sannsynligvis øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn 4 grader fram til 2100 (sammenlignet med 1850-1900). Hvor mye temperaturen vil øke, avhenger blant annet av hvor mye klimagasser vi slipper ut.
Dersom vi følger klimapanelets lavutslippsscenario, kan vi få en verden med en temperaturøkning under 2°C, sammenlignet med førindustriell tid. Dette er grensen verdens ledere er enige om at vi må holde oss innenfor for å unngå farlige klimaendringer.
Dersom vi følger klimapanelets høyutslippsscenario, kan vi oppleve klimaendringer som kan ha dramatiske konsekvenser. Da kan temperaturen i 2300 bli ca. 8°C høyere enn i førindustriell tid.
Snø, is og permafrost smelter
Polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet, og endringene som skjer her vil få ringvirkninger over hele verden. Snødekket på hele den nordlige halvkule har minket - spesielt om våren og sommeren. Endringene er spesielt tydelige i de varmeste områdene som normalt er dekket av snø deler av året.
Observasjoner og målinger viser at permafrosttemperaturene har økt i de fleste områder siden 1980-tallet, men med store regionale variasjoner. Det har vært betydelig reduksjon av permafrost i den europeiske delen av Russland. Når permafrosten tiner, frigjøres klimagasser som har vært bundet i det frosne jordsmonnet - først og fremst metan.
Framtidige endringer
Det foregår hele tiden arbeid med å forbedre klimamodellene. Det gjør at vi med større sikkerhet kan si noe om endringene i snø, is og permafrost i framtiden. Avhengig av hvor store klimagassutslippene blir framover, sier FNs klimapanel at:
- Havisen i Arktis vil fortsette å minke i utbredelse og tynnes gjennom hele året. Et isfritt Polhav om sommeren kan bli en realitet innen midten av dette århundret
- Havisen i Antarktis kan minke i utbredelse og tykkelse fram mot 2100
- Snødekket på den nordlige halvkule vil fortsette å minke fram mot 2100, med opptil 25 prosent
- Området med overflatepermafrost på den nordlige halvkule kan bli redusert med mellom 40 og 80 prosent
- Isbreer vil fortsette å miste masse, med et spenn på 15 til 85 prosent massetap fram mot 2100
- Endringer i massebalansen i Grønlandsisen er forventet å fortsette å bidra til havnivåstigningen
- Tapet av is langs kysten av Antarktis (kalving og smelting) er forventet å være større enn økningen av innlandsisens masse på grunn av at det vil snø mer. Antarktis vil derfor totalt sett fortsette å bidra til havnivåstigningen
Mer ekstremvær
Klimapanelet knytter noen typer ekstremvær - som ekstreme temperaturer, flere hetebølger, ekstreme havnivåer og ekstrem nedbør - til menneskeskapte klimaendringer.
Sammenhengen mellom andre typer ekstremvær, som tropiske sykloner, og menneskeskapte utslipp av klimagasser er mer usikker.
Havet blir varmere
Ikke bare lufta, men også havet blir varmere. Havet har mye større varmekapasitet enn atmosfæren, og mesteparten av overskuddet i jordas energibalanse lagres her.
