Store kunstnere fikk frem Skagen-lyset på Fleskum gård
Bohemene malte når naboene la seg. Slik fanget de lyset av sommernatten med pensel, og skapte en helt ny malerstil.
Bekken ved Dælivann: Inger Johanne Mehl Evje og Bjørn Evje ser over til den andre siden av bekken der gutten står i Christian Skredsvigs berømte maleri, «Gutten med Seljefløyten». Evje har hatt suksess med teaterforestilling om Fleskum-malerne.
Sommeren 1886 åpnet vertskapet på Fleskum gård i Bærum dørene for seks kunstnere. De festet og malte en hel sommer. Resultatet er skrevet inn i historien som en norsk variant av Skagen-malerne. Dermed var en ny norsk romantikk skapt i norsk malerkunst.
Her malte de
Inger Johanne Mehl Evje og ektemannen Bjørn Evje bor like ved Fleskum gård. De viser Budstikka stamplassene ved Dælivann, hvor verten selv, Christian Skredsvig og malervennene Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold fant flere av sine motiver.
– De fanget lyset med farger. De eksperimenterte og prøvde seg frem med en stil som var ukjent, sier Inger Johanne Mehl Evje om malerne som hadde en uforglemmelig sommer i Bærum og fremdeles blir regnet blant våre mest sentrale kunstnerne.
LES OGSÅ: Fleskum-malerne skapte begeistring på Høvik
Eilif Peterssen hadde allerede vært i Skagen, og blitt fortrolig med det helt spesielle skandinaviske lyset. Fleskum-malerne var svært kreative på årets lyseste dager. Selv om mange av bildene er laget i tussmørket, stråler de av lys, når himmelen speiler seg i vannflatene. Vannflaten var symbolet på menneskets sinn og på naturen. Og det var helt nytt å blande himmel og jord på lerretet.
– De var helt rå til å male, sier Bjørn.
Ivret for selvstendig land
Fleskum-malerne tok med staffeliet ut for å male motivet med brede, frie penselstrøk. Dermed ga de maleriet et friskt og spontant uttrykk. Fargene skulle gjengis slik de hele tiden var påvirket og ble forandret av lyset, av solens gang.
Fleskum-malerne fremstilte naturen som den er, og den er norsk. Kunstnerne ivret for at landet skulle bli selvstendig, og la strøk på strøk når de bygget nasjonale identiteten. Resultatet ble flere hundre bilder. De var svært produktive, alle unntatt Harriet Backer. Hun kunne bruke to år på et bilde. Det gjorde henne upopulær i Tanum kirke. Her malte hun barnedåp, men kirketjeneren forteller at det står skrevet i de hellige bøkene at ingen i kirken ville stå modell for henne.
– «Presten» er egentlig smeden. Ingen andre hadde tid til å stå modell, ler kirketjener Tom-Erik Brynjulfsen om maleriet som ble en nasjonal skatt.
Like berømt er Skredsvigs «Gutten med seljefløyten» og Eilif Petesrsens og Kitty Kiellands «Sommernatt».
LES OGSÅ: Bærums-motiv oppnådde fjorårets høyeste auksjonspris
Myke stemninger
Kunsthistorikker og forfatter Tommy Sørbø fra Heggedal foreslår markering neste år av 130 årsjubileet for kunstnerkollektivet. Han mener de fanget mørket, på samme måte som impresjonistene fanget solskinnet.
– De norske sommerkveldene var godt egnet til å male måne og kveldsstemning. Mens det raskt blir stupmørkt i Frankrike, så er våre sommerkvelder mystiske og magiske. Kunstnerne får mye «gratis» når detaljene blir borte. Selv om de forenklet, så malte de presist og vitenskapelig, sier Sørbø.
LES OGSÅ: Slik var Fleskum-sommeren
I 2008 stilte Bærum Kunstforening ut flere av bildene fra Fleskum-sommeren, og registrerte svært gode besøkstall.