"Husflid en datter af nødvendighed og trang"

Asker ved begynnelsen på 1800 tallet.

Dr. Philos. Jacob Neumann ble utnevnt
til residerende kapellan i Asker i 1799 og senere til sogneprest i 1805. På den tiden var Asker en bygd med ca 1.800 innbyggere og besto for det meste av gårder og små husmannsplasser.

Jacob Neumann kom hit med sin kone Justine Marie, som var født i byen Mech-lenburg i Prøysen. Hun ble sendt til sin onkel, "en ledende handelsmann i Køben-havn", for å fullføre sin ungpike oppdragelse. Her traff hun Jacob Neumann, som var hennes lærer.

På denne tiden kastet Napoleon sin skygge over hele Europa. Asker fikk, som resten av landet, merke følgene av handelsblokade og mangel på varer av alle slag. Nøden som oppsto drev sogneprest Jacob Neumann til å innby til stiftelsesmøte for “Asker preste-gelds vell” i 1808. Foreningens formål var å fremme jordbruk, hagebruk, husflid og hjemmeindustri.

Kvinnene var med og besatte tillitsverv i foreningen fra første stund. Det ble delt ut premier til folk som hadde utmerket seg innen modernæring eller husflid. Selskapet holdt også kurser og opplæring.

Foreningen Asker prestegelds vell var for-løperen til en rekke av dagens foreninger i Asker, blant annet Husflidslaget, som ble stiftet i 1932 etter en utstilling året før. Utstillingen bygget på prinsippene fra Jacob Neumanns program med premiering av arbeider. På 30-tallet var det igjen verdens-krise med konkurser og arbeidsledighet. Kunnskapen om veving, spinning, ull- arbeide, lindyrking og selvgjorte ting, ble igjen viktig for folk

“Ved selv at søke
prydelse i eget virke,
banet allmuen veien
til agdelse for eget virke.

Dette skrev ”Sogneprest Jacob Neumann i "Bidrag til statistisk oeconomisk Kundskap om Asker praestegjeld", der han detaljert skildret skikk og bruk den gang ved barsel og grav-ferd, og om bøndenes og deres kvinners “Hædersdrakter”.

Han skrev om embetsmenn, fogder,
skrivere og prester helt tilbake til middel-alderen.

(Denne teksten er i det vesentlige basert på
H. C. Mamens nedtegnelser.)

Prestegårdstoffene
Det var på Folkemuséet man i et vakkert arkiv fant prøver på håndvevet verkenstoff som ca. 1807 var vevet og brukt på Asker prestegård “af salige Provstinde Neumann og hennes jomfruer”.

Avfotografering av originalstoffene som ble vevet på Asker prestegård i 1807.

Hva betyr ordet verken?
Det ser ut til at ordet verken har blitt et begrep som ikke er entydig, men som etterhvert har fått forskjellig innhold. I de eldste norske kilder står verken for et halvullstoff med renning av lin eller strie og ull innslag.
Etter 1825 begynte man å benytte bomullsgarn til renningen.

Det finnes flere forklaringer på ordets opp-rinnelse. Én av dem er at det skal komme av pronomenet hverken som i tidligere sprogbruk kunne bety “intet av de to”, det vil si ikke det ene eller det annet - i dette tilfelle med henvisning til stoffets to
materialer.

“Mitt fattige land
har ei bedre lykke
end sin bedste datter
i verken at smykke.”

Henrik Wergeland

Tradisjonene føres videre.
I Asker Husflidslag ser vi det som en ære å kunne føre tradisjonene videre ved å holde liv i kunnskapen om veving, spinning, ullarbeid og andre gamle teknikker, selv om nød i dag er avløst av kuturoverskudd, lyst og glede.

Asker Husflidslags bunadskomité, 2001