Tenk deg følgende scenario i 2030: Alle innbyggere har elektronisk oversikt over familiemedlemmers helsetilstand. Dødelige sykdommer er dramatisk redusert grunnet skreddersydd behandling basert på en genprofil. Big data og kunstig intelligens anvendes slik at akuttpersonell får full oversikt over pasientenes helsehistorikk på sekunder. Reservedeler produseres på 3D-printere, som gjør det enkelt og kostnadseffektivt å erstatte slitne kroppsdeler.
Fri fantasi, eller fantastiske fakta?
Vi er midt oppe i en historisk omveltning av uante dimensjoner. Helsesektoren utfordres daglig og utvikles i rasende fart som en følge av nye teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd.
Det kommer til å bli mulig for hver enkelt innbygger, i Norge, Europa og verden forøvrig, å følge helsetilstanden hele døgnet, hele året. Norge og EU arbeider for at alle innbyggere skal få adgang til sin egen helsejournal. Statistikk fra EU viser at 70 prosent av EU-medlemmenes innbyggere er villige til å dele sine personlige helsedata hvis det kan gi et bedre helsetilbud.
Utnyttes informasjon generert av big data og samles alle de viktigste stakeholderne innen helsesektoren, mener EU at vi kan redusere tidsrammen for kartlegging og behandling av sjeldne sykdommer fra seks til ett år. Det vil spare pasienter og pårørende for frustrasjon, uvitenhet og lidelse og helsesystemet for kostnader.
Vi trenger imidlertid ikke å dra ut i Europa for å finne revolusjonerende, nye helsetjenester.
Vi er midt oppe i en historisk omveltning av uante dimensjoner. Helsesektoren utfordres daglig og utvikles i rasende fart som en følge av nye teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd
De fleste kommuner implementerer nå velferdsteknologi for å hjelpe innbyggerne til selvstendige liv. Smarte helse- og omsorgsløsninger, som pilledispensere og daglig helsesjekk, forenkler livet til eldre og kronikere.
Robotteknologi gjør det mulig for en person med nedsatt funksjonsevne å dusje uten at det er behov for hjelp fra helsepersonell. Teknologiske løsninger gjør at de kan bo hjemme og skaper mulighet for større selvstendighet i intime situasjoner.
KOLS-pasienter er en stor pasientgruppe som får et bedre liv ved bruk av velferdsteknologi.
Pasientene kan måle pust og temperatur ved å bruke spirometer og en temperaturmåler i eget hjem. Dette gjør det mulig for pasientene selv å følge med på måleresultatene samtidig som den ansvarlige helsetjenesten holdes informert om pasientenes helse.
Grunnlaget legges for en stabil og forutsigbar helsetilstand, stressnivået reduseres, og det blir enklere å planlegge og følge opp helsetiltak fra helsetjenestens side.
Mobilen er allerede en diagnoseplattform hvor vi selv kan måle aktivitet og kroppsfunksjoner. Det lanseres stadig nye apper som gir deg muligheten til å ta bilder av mistenkelige føflekker og etter hvert tolke data og biokjemiske reaksjoner fra for eksempel blodprøver og din egen væske.
Kroppssensorer og teststasjoner på hjemme-PC-en gjør at du kan følge opp egen helsetilstand, godt veiledet av helsepersonell. Geninformasjon kan brukes til persontilpasset behandling, og analyser basert på et stort volum av anonyme data fra aktive brukere, anvendes til å forstå viktige sykdomssammenhenger og avdekke medisiner som ikke er kompatible.
Det er imidlertid ikke kun pasientene som drar nytte av denne rivende utviklingen. Leger og annet sykehuspersonell kan om noen år hente ut reservedeler via industri- og bioprintere.
Det norske medtech-selskapet Hy5 utvikler verdens første hydraulisk styrte håndprotese.
De seks leddene i protesens fingre er såkalt adaptive og former seg etter objektet man griper.
Protesen styres av signaler fra hjernen som fanges opp av sensorer koplet til musklene i armen. Fingrene 3D printes i titan og håndflaten 3D i plast, og produksjonen planlegges på Raufoss. 3D printingen reduserer kostnader, øker kapitaleffektiviteten og muliggjør produksjon av ekstremt kompliserte deler. Teknologien gjør at Hy5 kan tilgjengelig gjøre en avansert håndprotese med høy funksjonalitet til fornuftig pris.
GRÜNDER: Daglig leder Karen Dolva i selskapet No Isolation med roboten AV1. Roboten er designet for å gjøre det mulig for syke barn å være til stede i klasserommet når de er på sykehus eller hjemme. Roboten streamer lyd og bilde til en telefon, og gjør det mulig for barnet å stille spørsmål til læreren.
Spanske forskere i Madrid har presentert en prototype på en 3D bioprinter som kan produsere menneskelig hud. Ved å ta celler fra pasientene for vekst og reproduksjon i laboratoriet får forskerne tilstrekkelig materiale til å produsere huden. Det gjør det mulig å transplantere fungerende vev til pasienter med for eksempel brannskader.
Patronene i bioprinteren fylles med protein, celler og biologiske deler som gjør det mulig å produsere vev.
Uttrykket CRISPR («Clustered regularly interspaced short palindromic repeats») kan du også lære deg jo før jo heller. Det er et kraftig verktøy for genmanipulasjon innen medisin og botanikk.
Ved hjelp av VR-brillen benytter kirurgene hologrammer, dvs. avanserte former for fotografi der kroppsorganer vises i tre dimensjoner. Hologrammet gjør at legene kan se objektet som skal opereres i stor, virtuell størrelse, det kan vurderes fra flere vinkler og av flere kirurger samtidig
Metoden gjør at vi kan klippe og lime i våre egne eller andre levende organismers gener (inkludert insekter, fisk og andre pattedyr), samt forstå hvordan immunsystemet reagerer på virusangrep. Den kan brukes for å bremse spredning av malaria ved genmanipulering av mygg, eller for å klippe bort kreft.
VR-briller kan også brukes til noe langt mer enn underholdning. Microsofts HoloLens er en brille med skjermer i glassene og en kraftig datamaskin i brillestengene, i tillegg til et stort antall sensorer.
I et samarbeid mellom selskapet Sopra Steria og Oslo Universitetssykehus er teknologien testet ut og anvendt i planlegging og gjennomføring av kompliserte kirurgiske inngrep som leverkreftoperasjoner og operasjon av barns hjerter.
Ved hjelp av VR-brillen benytter kirurgene hologrammer, dvs. avanserte former for fotografi der kroppsorganer vises i tre dimensjoner. Hologrammet gjør at legene kan se objektet som skal opereres i stor, virtuell størrelse, det kan vurderes fra flere vinkler og av flere kirurger samtidig.
Slik får kirurgene bedre informasjon om kroppsorganets tilstand som de anvender i planlegging og gjennomføring av operasjonene.
Fantastisk ny verden? Definitivt. Mulighetene er mange, og utfordringene kanskje enda flere.
Vi er bare i startgropen når det gjelder hvilke muligheter som finnes, og hvilke etiske utfordringer som må møtes. Norge trenger en visjonær og gjennomtenkt plan for å innta en ledende rolle i fremtidens helserevolusjon.
Hvis ikke går vi glipp av en gullkantet mulighet til å skape en bærekraftig sektor for verdiskaping i Det nye Norge.
Kjære kommentarfeltbruker!
Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.
Les mer om våre regler her.
Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24