Oppdatert
Neste oppdatering
Nøkkeltall
0,7 %
sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge
2017 | 2018 | Desember 2018 - Februar 2019 | Januar 2019 - Mars 2019 | Februar 2019 - April 2019 | Mars 2019 - Mai 2019 | April 2019 - Juni 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige. | |||||||
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i mai-juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre vil ett kvartal være summen av tre måneder. Perioden januar-mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal. | |||||||
Bruttonasjonalprodukt | 2,3 | 1,3 | 0,2 | 0,0 | 0,0 | 0,2 | 0,3 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge | 2,0 | 2,2 | 0,7 | 0,5 | 0,5 | 0,6 | 0,7 |
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart | 4,6 | -3,7 | -2,9 | -3,1 | -2,8 | -2,2 | -2,3 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 2,4 | 2,1 | 0,2 | 0,4 | 0,5 | 0,9 | 0,5 |
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 2,2 | 1,9 | 0,1 | 0,5 | 0,6 | 0,8 | 0,4 |
Konsum i offentlig forvaltning | 1,9 | 1,4 | 0,8 | 1,0 | 0,8 | 0,9 | 1,0 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 2,6 | 2,8 | -2,2 | -2,3 | -1,1 | 2,9 | 2,8 |
Eksport i alt | 1,7 | -0,2 | 1,2 | 2,0 | 0,5 | 0,2 | -0,3 |
Import i alt | 1,9 | 1,9 | 1,3 | 3,3 | 1,9 | 2,2 | 0,4 |
Sysselsatte personer | 1,2 | 1,6 | 0,5 | 0,4 | |||
Utførte timeverk | 0,2 | 1,8 | 0,4 | 0,5 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
November 2018 | Desember 2018 | Januar 2019 | Februar 2019 | Mars 2019 | April 2019 | Mai 2019 | Juni 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | ||||||||
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | ||||||||
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | ||||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 0,1 | -0,4 | 0,4 | -0,1 | 1,0 | -0,5 | 0,0 | 0,6 |
¬ Konsum i husholdninger | 0,1 | -0,4 | 0,5 | -0,1 | 1,1 | -0,5 | 0,0 | 0,6 |
¬¬ Varekonsum | 0,4 | -1,0 | 0,6 | -0,4 | 2,3 | -1,3 | -0,3 | 1,2 |
¬¬ Tjenestekonsum | 0,0 | 0,4 | 0,2 | 0,1 | 0,5 | 0,1 | 0,2 | 0,3 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | -0,3 | -0,5 | 1,4 | 0,5 | -1,9 | 0,6 | -0,2 | -1,3 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | 0,4 | 4,0 | 0,6 | 0,1 | 2,5 | 0,3 | -0,9 | -1,1 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | -0,2 | 0,4 | -0,1 | 0,2 | 0,9 | 0,1 | 0,0 | 0,5 |
Konsum i offentlig forvaltning | 0,2 | 0,2 | 0,9 | -0,3 | 0,4 | 0,5 | 0,3 | 0,3 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 0,2 | 0,4 | 1,3 | -0,5 | 0,5 | 0,8 | 0,3 | 0,5 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 0,1 | 0,4 | 1,2 | -0,5 | 0,5 | 0,7 | 0,3 | 0,5 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 0,8 | 0,5 | 2,1 | -1,0 | 0,3 | 1,0 | 0,3 | 0,6 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 0,2 | 0,1 | 0,5 | -0,1 | 0,3 | 0,3 | 0,2 | 0,2 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | -0,8 | -0,8 | -0,9 | -2,5 | 3,1 | 0,5 | 4,4 | -5,2 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | -0,8 | 0,3 | -0,7 | -5,2 | 3,8 | 8,7 | -1,3 | -4,2 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | -87,9 | -1,2 | 951,7 | .. | .. | .. | -51,5 | -67,4 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | -0,2 | -1,0 | -1,7 | -0,9 | 2,9 | -2,2 | 6,3 | -5,3 |
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | -0,1 | -2,0 | -0,7 | -0,2 | 3,1 | -3,6 | 4,2 | -3,1 |
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering) | -0,6 | -2,5 | -1,8 | -0,2 | 5,5 | -6,2 | 6,0 | -4,4 |
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | -2,3 | 1,8 | 6,1 | -4,4 | 8,0 | 16,6 | 1,8 | -0,9 |
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | -0,5 | -4,4 | -2,0 | 1,1 | 4,9 | -9,7 | 10,7 | -6,1 |
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | -0,6 | 0,6 | 6,3 | -2,1 | 3,2 | -0,1 | 2,0 | -1,2 |
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | -0,5 | 0,2 | -7,5 | -2,0 | 8,9 | -3,8 | -2,7 | -2,4 |
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 0,7 | -1,2 | 1,2 | -0,2 | -0,9 | 1,1 | 1,4 | -1,0 |
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | -0,6 | 1,5 | -4,1 | -2,7 | 2,4 | 1,5 | 11,7 | -10,6 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | -7,0 | -15,0 | 28,2 | -3,8 | 0,5 | -3,3 | 5,9 | -11,0 |
Lagerendring og statistiske avvik | 34,9 | -14,6 | 11,9 | 11,7 | -11,5 | 8,0 | -40,5 | 43,0 |
Bruttoinvestering i alt | 2,7 | -2,6 | 0,6 | -0,7 | 1,0 | 1,4 | -1,6 | -1,4 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 0,9 | -0,9 | 0,6 | -0,3 | 0,9 | 0,3 | -0,4 | 0,0 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 0,0 | -0,4 | 0,1 | -0,3 | 1,3 | -0,6 | 1,5 | -0,9 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 0,0 | 0,5 | -0,1 | -0,8 | 0,8 | 0,7 | 2,4 | -1,9 |
Eksport i alt | -2,2 | 0,6 | 4,2 | -2,6 | 0,2 | 0,5 | 0,5 | -0,8 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 2,9 | 0,2 | 2,2 | -0,6 | -2,9 | -0,6 | 2,0 | -0,9 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | -7,7 | 1,7 | 0,3 | -2,8 | 1,9 | -3,7 | 4,0 | -2,8 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | -32,9 | -14,1 | 788,9 | -85,9 | 125,9 | 298,5 | -71,4 | 71,2 |
¬ Tjenester (eksport) | -0,6 | -0,2 | 5,3 | 0,6 | 0,5 | 0,4 | 0,8 | -0,1 |
Samlet sluttanvendelse | 0,1 | -0,5 | 1,5 | -0,9 | 0,7 | 0,4 | -0,2 | -0,2 |
Import i alt | 1,2 | -2,1 | 5,5 | -2,5 | 1,9 | 1,0 | -1,2 | -0,4 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | -2,6 | 2,9 | 7,5 | -3,7 | 2,3 | 0,3 | -3,4 | 1,6 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 22,9 | -42,6 | 0,1 | 18,1 | -0,6 | 5,7 | -45,1 | 113,1 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | 106,5 | -60,0 | 23,9 | -19,5 | 34,4 | 8,8 | 51,9 | -47,0 |
¬ Tjenester (import) | -0,7 | 0,2 | 1,4 | 0,0 | -0,7 | 1,5 | 0,3 | -0,8 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 | -0,3 | 0,0 | 0,2 | -0,4 | 0,3 | 0,1 | 0,2 | -0,2 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 | 0,1 | 0,1 | 0,4 | -0,2 | 0,4 | 0,3 | 0,1 | 0,2 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 | -2,4 | -0,5 | -0,8 | -1,5 | -0,5 | -0,9 | 0,4 | -2,5 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 0,1 | 0,2 | 0,2 | -0,1 | 0,4 | 0,3 | 0,2 | 0,2 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 0,1 | 0,1 | 0,3 | -0,1 | 0,4 | 0,4 | 0,3 | 0,3 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 0,1 | 1,8 | -0,9 | 0,2 | -0,4 | 1,7 | 0,3 | -0,2 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | -1,1 | -0,9 | 0,8 | -2,1 | 0,5 | 1,2 | 1,2 | -0,8 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 0,4 | 0,1 | 0,4 | 0,3 | 0,5 | 0,0 | 0,0 | 0,6 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 0,1 | 0,3 | 0,0 | -0,2 | 0,2 | 0,1 | 0,1 | 0,1 |
Produktavgifter og -subsidier | -0,2 | -0,2 | 1,4 | -0,7 | 0,7 | 0,3 | -0,5 | -0,2 |
Tabell 2
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.
September 2018 - November 2018 | Oktober 2018 - Desember 2018 | November 2018 - Januar 2019 | Desember 2018 - Februar 2019 | Januar 2019 - Mars 2019 | Februar 2019 - April 2019 | Mars 2019 - Mai 2019 | April 2019 - Juni 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | ||||||||
2Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal. | ||||||||
3Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | ||||||||
4Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | ||||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 0,2 | 0,4 | 0,1 | 0,1 | 0,5 | 0,6 | 0,8 | 0,4 |
¬ Konsum i husholdninger | 0,1 | 0,3 | 0,1 | 0,1 | 0,5 | 0,6 | 0,8 | 0,3 |
¬¬ Varekonsum | 0,1 | 0,0 | -0,4 | -0,4 | 0,6 | 0,8 | 1,3 | 0,3 |
¬¬ Tjenestekonsum | 0,3 | 0,3 | 0,4 | 0,5 | 0,6 | 0,7 | 0,7 | 0,7 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | -1,2 | 2,4 | 1,9 | 1,9 | 0,6 | 0,2 | -0,8 | -1,1 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | 0,0 | 1,4 | 3,1 | 4,8 | 4,2 | 3,6 | 2,7 | 1,0 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 1,4 | 1,7 | 0,9 | 0,6 | 0,6 | 0,9 | 1,0 | 0,9 |
Konsum i offentlig forvaltning | 0,2 | 0,2 | 0,6 | 0,8 | 1,0 | 0,8 | 0,9 | 1,0 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | -0,1 | -0,2 | 0,5 | 1,0 | 1,4 | 1,0 | 1,2 | 1,3 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | -0,1 | -0,2 | 0,4 | 0,9 | 1,3 | 1,0 | 1,2 | 1,3 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | -0,2 | -0,1 | 1,3 | 1,8 | 2,1 | 1,1 | 1,1 | 1,2 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 0,4 | 0,5 | 0,7 | 0,6 | 0,6 | 0,5 | 0,7 | 0,7 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 4,6 | 2,5 | 0,2 | -2,2 | -2,3 | -1,1 | 2,9 | 2,8 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | 3,2 | 4,4 | 2,8 | -0,1 | -3,0 | -0,2 | 5,3 | 7,1 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | .. | .. | 131,1 | -21,4 | -20,9 | -44,7 | 26,2 | 84,0 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 4,3 | 1,7 | -0,6 | -2,6 | -2,1 | -1,2 | 2,3 | 1,6 |
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 2,7 | 2,8 | 0,5 | -1,4 | -1,2 | -0,6 | 1,6 | 0,0 |
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering) | 4,1 | 4,2 | 0,3 | -2,5 | -2,1 | -0,9 | 2,3 | -0,5 |
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 12,4 | 32,2 | 21,1 | 12,6 | 6,2 | 11,4 | 19,5 | 22,0 |
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 5,5 | 5,0 | -0,3 | -3,7 | -2,9 | -1,9 | 1,5 | -1,9 |
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | 2,8 | 4,5 | 4,9 | 5,4 | 6,1 | 4,3 | 4,5 | 2,3 |
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 0,6 | -0,1 | -2,9 | -5,7 | -6,2 | -2,8 | 1,0 | -1,5 |
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 0,3 | 0,4 | 0,7 | 0,5 | 0,2 | -0,1 | 0,5 | 0,9 |
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 8,7 | -1,2 | -3,1 | -5,6 | -4,3 | -2,9 | 4,0 | 6,1 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | 0,0 | 0,1 | -2,0 | -0,6 | 9,0 | 6,1 | 5,5 | -4,2 |
Lagerendring og statistiske avvik | -5,3 | 16,7 | 45,6 | 16,4 | 14,3 | 7,8 | -10,7 | -15,9 |
Bruttoinvestering i alt | 3,4 | 3,9 | 4,2 | -0,1 | -0,4 | 0,0 | 1,2 | 0,4 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 1,1 | 1,3 | 1,4 | 0,2 | 0,4 | 0,5 | 0,9 | 0,5 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 1,1 | 0,6 | 0,1 | -0,3 | 0,1 | 0,2 | 1,2 | 0,8 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 1,7 | -0,1 | -0,1 | -0,5 | 0,0 | 0,1 | 1,5 | 1,9 |
Eksport i alt | -1,1 | -1,2 | -0,6 | 1,2 | 2,0 | 0,5 | 0,2 | -0,3 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 0,8 | 5,0 | 4,8 | 5,3 | 2,0 | -1,2 | -2,3 | -1,7 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | -0,6 | -2,1 | -4,2 | -3,5 | -2,5 | -2,0 | -1,1 | -1,8 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | -24,1 | -69,5 | -7,7 | 18,9 | 232,5 | 38,8 | 55,4 | 54,3 |
¬ Tjenester (eksport) | -3,2 | -4,7 | -1,8 | 1,9 | 5,5 | 4,5 | 3,1 | 1,4 |
Samlet sluttanvendelse | 0,5 | 0,6 | 0,9 | 0,5 | 0,8 | 0,5 | 0,7 | 0,3 |
Import i alt | 2,5 | 1,4 | 2,7 | 1,3 | 3,3 | 1,9 | 2,2 | 0,4 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 0,6 | 1,4 | 3,9 | 5,8 | 6,8 | 3,6 | 1,2 | -1,2 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 32,9 | 6,6 | -9,6 | -32,8 | -19,3 | -3,9 | -2,7 | 0,5 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | 76,7 | 9,0 | 9,4 | -46,2 | -24,1 | -19,9 | 54,8 | 35,5 |
¬ Tjenester (import) | -0,4 | 0,7 | 0,8 | 1,2 | 1,1 | 1,1 | 0,9 | 1,0 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 | -0,2 | 0,4 | 0,3 | 0,2 | 0,0 | 0,0 | 0,2 | 0,3 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi | 0,6 | 1,0 | 1,0 | 0,7 | 0,5 | 0,5 | 0,6 | 0,7 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart4 | -4,3 | -2,9 | -3,6 | -2,9 | -3,1 | -2,8 | -2,2 | -2,3 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 0,6 | 1,1 | 1,0 | 0,7 | 0,4 | 0,4 | 0,6 | 0,7 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 0,7 | 1,3 | 1,2 | 0,8 | 0,5 | 0,5 | 0,8 | 0,9 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 0,3 | 1,5 | 1,7 | 1,9 | 0,3 | 0,5 | 0,6 | 1,6 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 2,0 | 3,6 | 2,6 | -0,1 | -1,4 | -1,2 | 0,5 | 1,3 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 0,4 | 0,6 | 0,7 | 0,9 | 1,0 | 1,0 | 0,8 | 0,6 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 0,6 | 0,6 | 0,6 | 0,4 | 0,2 | 0,1 | 0,2 | 0,4 |
Produktavgifter og -subsidier | 0,0 | 0,1 | 0,4 | 0,6 | 1,0 | 0,7 | 0,7 | 0,1 |
Tabell 3
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner
2017 | 2018 | 2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | |||||||
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | |||||||
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | |||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 1 471 657 | 1 533 570 | 388 027 | 375 018 | 405 715 | 384 182 | 396 676 |
¬ Konsum i husholdninger | 1 392 635 | 1 449 071 | 365 886 | 356 534 | 382 520 | 361 491 | 373 877 |
¬¬ Varekonsum | 635 541 | 658 422 | 166 255 | 161 225 | 179 146 | 157 546 | 167 910 |
¬¬ Tjenestekonsum | 685 682 | 714 718 | 180 268 | 178 047 | 180 807 | 186 794 | 186 981 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | 117 386 | 123 446 | 31 969 | 37 473 | 29 125 | 25 712 | 32 680 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | -45 974 | -47 515 | -12 606 | -20 212 | -6 558 | -8 561 | -13 695 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 79 022 | 84 498 | 22 141 | 18 484 | 23 195 | 22 691 | 22 799 |
Konsum i offentlig forvaltning | 791 090 | 826 777 | 213 031 | 204 889 | 206 433 | 210 768 | 223 445 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 389 412 | 405 017 | 103 596 | 100 400 | 102 524 | 103 037 | 109 452 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 343 637 | 356 692 | 91 245 | 88 731 | 89 624 | 91 117 | 96 236 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 45 775 | 48 324 | 12 351 | 11 669 | 12 900 | 11 920 | 13 216 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 401 678 | 421 761 | 109 435 | 104 489 | 103 909 | 107 731 | 113 993 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 809 386 | 851 475 | 211 516 | 213 867 | 231 162 | 212 794 | 228 298 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | 149 830 | 153 421 | 38 566 | 39 853 | 43 355 | 37 952 | 44 557 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | 944 | 848 | 62 | -203 | 454 | 421 | 746 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 658 612 | 697 207 | 172 888 | 174 217 | 187 352 | 174 421 | 182 996 |
¬¬Næringer (bruttoinvestering) | 284 509 | 310 982 | 78 839 | 76 218 | 86 797 | 77 034 | 82 009 |
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 4 241 | 6 104 | 1 695 | 1 169 | 1 952 | 1 993 | 2 470 |
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 176 857 | 187 638 | 46 932 | 45 503 | 51 133 | 47 795 | 48 223 |
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | 37 882 | 45 251 | 11 315 | 10 450 | 14 339 | 12 209 | 13 333 |
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 65 529 | 71 990 | 18 897 | 19 096 | 19 372 | 15 038 | 17 983 |
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 200 258 | 193 523 | 47 651 | 47 738 | 49 356 | 49 003 | 49 927 |
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 173 845 | 192 701 | 46 397 | 50 261 | 51 200 | 48 383 | 51 060 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | 388 | 428 | 113 | 90 | 120 | 120 | 117 |
Lagerendring og statistiske avvik | 107 471 | 113 499 | 27 310 | 11 390 | 32 630 | 51 794 | 11 551 |
Bruttoinvestering i alt | 917 245 | 965 402 | 238 938 | 225 347 | 263 911 | 264 708 | 239 967 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 3 179 992 | 3 325 749 | 839 996 | 805 253 | 876 059 | 859 658 | 860 087 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 2 921 359 | 3 057 554 | 773 946 | 754 123 | 799 500 | 769 371 | 803 116 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 964 935 | 1 019 478 | 259 428 | 255 149 | 257 633 | 259 151 | 274 505 |
Eksport i alt | 1 197 311 | 1 357 321 | 330 772 | 349 056 | 354 354 | 338 767 | 319 854 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 380 711 | 410 981 | 103 497 | 98 660 | 109 807 | 108 653 | 107 653 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | 459 695 | 569 384 | 130 254 | 146 729 | 153 446 | 139 096 | 108 953 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | 17 783 | 11 094 | 3 649 | 2 895 | 886 | 2 896 | 4 319 |
¬ Tjenester (eksport) | 339 122 | 365 862 | 93 372 | 100 772 | 90 215 | 88 122 | 98 928 |
Samlet sluttanvendelse | 4 377 303 | 4 683 070 | 1 170 768 | 1 154 309 | 1 230 413 | 1 198 425 | 1 179 941 |
Import i alt | 1 081 921 | 1 152 209 | 295 474 | 291 863 | 300 186 | 290 826 | 309 701 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 632 105 | 681 757 | 174 403 | 166 894 | 180 674 | 182 558 | 185 827 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 13 742 | 24 579 | 6 862 | 6 423 | 5 789 | 4 459 | 5 578 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | 44 304 | 37 569 | 10 706 | 8 462 | 9 495 | 7 192 | 9 791 |
¬ Tjenester (import) | 391 770 | 408 304 | 103 503 | 110 084 | 104 228 | 96 617 | 108 505 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 | 3 295 382 | 3 530 860 | 875 293 | 862 446 | 930 228 | 907 600 | 870 240 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 | 2 792 034 | 2 906 871 | 730 182 | 702 905 | 761 957 | 756 825 | 749 086 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 | 503 348 | 623 989 | 145 111 | 159 542 | 168 271 | 150 774 | 121 154 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 2 416 466 | 2 514 436 | 631 988 | 604 007 | 658 767 | 661 262 | 649 393 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1 805 768 | 1 871 320 | 465 045 | 445 064 | 496 761 | 498 968 | 475 587 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 216 101 | 213 696 | 53 887 | 49 615 | 56 960 | 56 464 | 56 948 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 323 683 | 356 377 | 80 096 | 86 694 | 99 643 | 96 153 | 80 365 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 1 265 984 | 1 301 247 | 331 062 | 308 755 | 340 159 | 346 351 | 338 275 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 610 698 | 643 116 | 166 943 | 158 943 | 162 005 | 162 294 | 173 806 |
Produktavgifter og -subsidier | 375 568 | 392 435 | 98 194 | 98 898 | 103 190 | 95 564 | 99 692 |
Tabell 4
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2017-priser. Millioner kroner
2017 | 2018 | 2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | |||||||
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | |||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 1 471 657 | 1 500 206 | 379 738 | 369 954 | 393 717 | 366 076 | 379 776 |
¬ Konsum i husholdninger | 1 392 635 | 1 417 981 | 358 546 | 351 431 | 371 932 | 343 944 | 358 684 |
¬¬ Varekonsum | 635 541 | 640 205 | 162 815 | 156 419 | 171 401 | 149 995 | 161 505 |
¬¬ Tjenestekonsum | 685 682 | 701 524 | 176 107 | 177 300 | 178 191 | 176 600 | 177 722 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | 117 386 | 122 364 | 31 890 | 37 175 | 28 656 | 25 595 | 32 473 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | -45 974 | -46 112 | -12 266 | -19 464 | -6 317 | -8 246 | -13 015 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 79 022 | 82 224 | 21 192 | 18 523 | 21 785 | 22 132 | 21 091 |
Konsum i offentlig forvaltning | 791 090 | 801 937 | 201 891 | 200 122 | 200 046 | 202 257 | 206 402 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 389 412 | 392 673 | 98 389 | 98 355 | 97 884 | 99 142 | 101 005 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 343 637 | 346 289 | 86 764 | 86 746 | 86 291 | 87 335 | 88 987 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 45 775 | 46 385 | 11 625 | 11 609 | 11 593 | 11 808 | 12 018 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 401 678 | 409 264 | 103 502 | 101 767 | 102 162 | 103 114 | 105 397 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 809 386 | 832 088 | 207 233 | 209 019 | 223 461 | 206 166 | 217 868 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | 149 830 | 152 688 | 38 740 | 40 212 | 42 275 | 37 916 | 43 263 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | 944 | 763 | 37 | -208 | 466 | 357 | 711 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 658 612 | 678 637 | 168 456 | 169 014 | 180 720 | 167 893 | 173 894 |
¬¬Næringer (bruttoinvestering) | 284 509 | 303 888 | 77 047 | 74 398 | 84 202 | 74 671 | 78 457 |
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 4 241 | 5 966 | 1 663 | 1 151 | 1 883 | 1 925 | 2 357 |
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 176 857 | 183 409 | 45 831 | 44 404 | 49 648 | 46 364 | 46 135 |
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | 37 882 | 44 194 | 11 063 | 10 215 | 13 895 | 11 794 | 12 733 |
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 65 529 | 70 318 | 18 491 | 18 628 | 18 776 | 14 587 | 17 232 |
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 200 258 | 187 929 | 46 335 | 46 055 | 47 424 | 46 966 | 47 320 |
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 173 845 | 186 820 | 45 073 | 48 561 | 49 094 | 46 257 | 48 118 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | 388 | 416 | 110 | 88 | 115 | 113 | 110 |
Lagerendring og statistiske avvik | 107 471 | 110 952 | 25 882 | 10 862 | 32 804 | 50 534 | 11 165 |
Bruttoinvestering i alt | 917 245 | 943 456 | 233 224 | 219 968 | 256 380 | 256 813 | 229 144 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 3 179 992 | 3 245 599 | 814 853 | 790 044 | 850 143 | 825 146 | 815 321 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 2 921 359 | 2 980 780 | 750 085 | 739 090 | 774 484 | 736 225 | 760 072 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 964 935 | 988 758 | 246 964 | 248 683 | 249 141 | 248 513 | 254 520 |
Eksport i alt | 1 197 311 | 1 194 483 | 296 704 | 304 250 | 301 294 | 298 702 | 298 397 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 380 711 | 388 242 | 96 180 | 93 492 | 103 970 | 103 001 | 99 556 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | 459 695 | 437 789 | 103 958 | 107 678 | 110 632 | 110 050 | 98 472 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | 17 783 | 10 991 | 3 623 | 2 832 | 863 | 2 869 | 4 428 |
¬ Tjenester (eksport) | 339 122 | 357 461 | 92 944 | 100 248 | 85 829 | 82 782 | 95 940 |
Samlet sluttanvendelse | 4 377 303 | 4 440 082 | 1 111 557 | 1 094 294 | 1 151 438 | 1 123 848 | 1 113 718 |
Import i alt | 1 081 921 | 1 102 205 | 284 708 | 279 314 | 282 620 | 277 439 | 292 369 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 632 105 | 652 116 | 167 913 | 159 428 | 170 013 | 175 129 | 174 541 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 13 742 | 19 101 | 5 204 | 4 750 | 4 516 | 3 649 | 4 365 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | 44 304 | 35 739 | 10 504 | 8 067 | 8 790 | 6 672 | 9 038 |
¬ Tjenester (import) | 391 770 | 395 250 | 101 088 | 107 069 | 99 300 | 91 989 | 104 424 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 | 3 295 382 | 3 337 877 | 826 849 | 814 979 | 868 817 | 846 409 | 821 350 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 | 2 792 034 | 2 853 368 | 710 172 | 696 307 | 745 734 | 727 279 | 712 421 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart | 503 348 | 484 509 | 116 677 | 118 673 | 123 083 | 119 130 | 108 928 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 2 416 466 | 2 473 955 | 615 044 | 602 088 | 647 263 | 634 167 | 616 920 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1 805 768 | 1 847 520 | 458 457 | 445 001 | 488 902 | 476 614 | 457 419 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 216 101 | 217 915 | 55 160 | 51 859 | 57 345 | 56 729 | 55 901 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 323 683 | 330 307 | 74 911 | 79 295 | 91 111 | 86 066 | 74 435 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 1 265 984 | 1 299 299 | 328 386 | 313 847 | 340 446 | 333 819 | 327 082 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 610 698 | 626 435 | 156 587 | 157 087 | 158 362 | 157 552 | 159 501 |
Produktavgifter og -subsidier | 375 568 | 379 413 | 95 127 | 94 219 | 98 471 | 93 113 | 95 501 |
Tabell 5
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før
2017 | 2018 | 2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | |||||||
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | |||||||
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | |||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 2,2 | 1,9 | 3,9 | 1,8 | 1,4 | 2,6 | 0,0 |
¬ Konsum i husholdninger | 2,3 | 1,8 | 3,6 | 1,8 | 1,2 | 2,3 | 0,0 |
¬¬ Varekonsum | 2,3 | 0,7 | 2,7 | -0,3 | -0,7 | 0,3 | -0,8 |
¬¬ Tjenestekonsum | 2,3 | 2,3 | 4,1 | 2,6 | 2,4 | 3,9 | 0,9 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | 2,1 | 4,2 | 4,0 | 4,0 | 4,9 | 3,9 | 1,8 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | 2,4 | 0,3 | 0,2 | -2,6 | 0,0 | 2,2 | 6,1 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 1,7 | 4,1 | 8,8 | 3,5 | 4,9 | 6,8 | -0,5 |
Konsum i offentlig forvaltning | 1,9 | 1,4 | 1,9 | 1,3 | 0,0 | 1,2 | 2,2 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 1,9 | 0,8 | 1,3 | 0,8 | -0,8 | 1,1 | 2,7 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 1,9 | 0,8 | 1,2 | 0,7 | -0,9 | 1,0 | 2,6 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 1,6 | 1,3 | 1,9 | 1,4 | 0,0 | 2,2 | 3,4 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 1,9 | 1,9 | 2,5 | 1,8 | 0,8 | 1,3 | 1,8 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 2,6 | 2,8 | 2,2 | 4,4 | 5,6 | 7,2 | 5,1 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | -5,4 | 1,9 | -1,3 | 12,0 | 7,0 | 20,5 | 11,7 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | -92,5 | -19,1 | .. | .. | 54,1 | -23,8 | 1 840,7 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 6,8 | 3,0 | 2,9 | 3,9 | 5,2 | 4,6 | 3,2 |
¬¬Næringer (bruttoinvestering) | 9,2 | 6,8 | 13,2 | 4,9 | 9,8 | 9,4 | 1,8 |
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 101,8 | 40,7 | 121,1 | 4,6 | 19,2 | 51,7 | 41,7 |
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 10,5 | 3,7 | 7,2 | 2,4 | 7,8 | 6,5 | 0,7 |
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | -0,5 | 16,7 | 28,6 | 23,3 | 14,5 | 30,7 | 15,1 |
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 8,4 | 7,3 | 16,0 | 2,4 | 11,0 | 1,1 | -6,8 |
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 7,3 | -6,2 | -8,2 | -8,4 | -3,0 | -2,4 | 2,1 |
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 2,6 | 7,5 | -0,2 | 17,4 | 6,4 | 4,9 | 6,8 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | .. | 7,2 | 19,8 | -6,5 | -8,2 | 9,9 | 0,0 |
Lagerendring og statistiske avvik | 2,0 | 3,2 | 208,3 | -30,9 | -6,4 | 22,0 | -56,9 |
Bruttoinvestering i alt | 3,1 | 2,9 | 10,4 | 1,9 | 3,9 | 9,8 | -1,7 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 2,4 | 2,1 | 5,2 | 1,7 | 1,8 | 4,4 | 0,1 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 3,1 | 2,0 | 3,1 | 2,2 | 1,9 | 2,7 | 1,3 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 2,0 | 2,5 | 1,5 | 4,1 | 1,2 | 1,9 | 3,1 |
Eksport i alt | 1,7 | -0,2 | -0,6 | 0,8 | 0,3 | 2,2 | 0,6 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 1,7 | 2,0 | 3,4 | -0,9 | 3,0 | 8,9 | 3,5 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | 5,1 | -4,8 | -8,7 | -4,7 | -2,6 | -4,7 | -5,3 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | 5,0 | -38,2 | -11,4 | 58,2 | -59,9 | -21,9 | 22,2 |
¬ Tjenester (eksport) | -2,1 | 5,4 | 6,0 | 7,9 | 2,4 | 5,5 | 3,2 |
Samlet sluttanvendelse | 2,2 | 1,4 | 3,5 | 1,4 | 1,4 | 3,8 | 0,2 |
Import i alt | 1,9 | 1,9 | 4,7 | 2,8 | 0,8 | 8,6 | 2,7 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 3,8 | 3,2 | 7,1 | 3,7 | 1,1 | 13,2 | 3,9 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 28,0 | 39,0 | 32,6 | 32,7 | 32,3 | -21,2 | -16,1 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | -12,0 | -19,3 | -8,7 | -11,8 | 0,0 | -20,4 | -14,0 |
¬ Tjenester (import) | 0,2 | 0,9 | 1,5 | 1,8 | -0,7 | 4,8 | 3,3 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 | 2,3 | 1,3 | 3,2 | 1,0 | 1,6 | 2,3 | -0,7 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 | 2,0 | 2,2 | 4,7 | 1,8 | 2,5 | 3,7 | 0,3 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 | 4,6 | -3,7 | -5,3 | -3,6 | -3,6 | -5,5 | -6,6 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 1,9 | 2,4 | 5,1 | 2,0 | 2,7 | 4,0 | 0,3 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1,9 | 2,3 | 6,0 | 1,7 | 2,8 | 4,7 | -0,2 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 0,0 | 0,8 | 3,9 | 1,7 | 2,7 | 5,9 | 1,3 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 2,9 | 2,0 | 5,9 | -1,1 | 2,9 | 1,3 | -0,6 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 2,0 | 2,6 | 6,4 | 2,4 | 2,8 | 5,4 | -0,4 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1,6 | 2,6 | 2,4 | 2,9 | 2,6 | 2,0 | 1,9 |
Produktavgifter og -subsidier | 2,9 | 1,0 | 2,3 | 0,5 | 0,8 | 1,7 | 0,4 |
Tabell 6
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.
2017 | 2018 | 2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | |||||||
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | |||||||
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | |||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 2,0 | 2,2 | 1,7 | 2,2 | 2,7 | 2,6 | 2,2 |
¬ Konsum i husholdninger | 1,9 | 2,2 | 1,7 | 2,2 | 2,6 | 2,6 | 2,1 |
¬¬ Varekonsum | 1,0 | 2,8 | 2,1 | 3,2 | 3,9 | 3,5 | 1,8 |
¬¬ Tjenestekonsum | 2,4 | 1,9 | 1,6 | 1,9 | 2,0 | 2,4 | 2,8 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | 4,3 | 0,9 | 0,0 | 0,4 | -0,7 | -0,5 | 0,4 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | 2,7 | 3,0 | 2,8 | 3,4 | 3,7 | 2,9 | 2,4 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 3,4 | 2,8 | 2,3 | 2,2 | 2,9 | 2,8 | 3,5 |
Konsum i offentlig forvaltning | 2,9 | 3,1 | 2,8 | 2,8 | 3,6 | 2,9 | 2,6 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 2,3 | 3,1 | 2,6 | 2,8 | 4,0 | 3,5 | 2,9 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 2,4 | 3,0 | 2,7 | 2,7 | 3,4 | 3,6 | 2,8 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 1,4 | 4,2 | 1,9 | 3,9 | 8,3 | 2,3 | 3,5 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 3,4 | 3,1 | 3,1 | 2,7 | 3,3 | 2,4 | 2,3 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 1,0 | 2,3 | 1,4 | 3,0 | 3,2 | 1,9 | 2,7 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | -4,3 | 0,5 | -1,5 | 1,4 | 3,6 | -0,5 | 3,5 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | 2,1 | 11,0 | 690,8 | 117,2 | .. | 3,3 | -37,8 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 2,2 | 2,7 | 2,2 | 2,9 | 2,7 | 2,4 | 2,5 |
¬¬Næringer (bruttoinvestering) | 1,6 | 2,3 | 1,7 | 2,4 | 2,0 | 1,8 | 2,2 |
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 0,0 | 2,3 | 2,2 | 0,9 | 1,7 | 2,0 | 2,8 |
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 1,3 | 2,3 | 1,6 | 2,9 | 1,9 | 1,8 | 2,1 |
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | 1,8 | 2,4 | 1,4 | 2,1 | 3,3 | 2,1 | 2,4 |
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 2,3 | 2,4 | 1,9 | 1,4 | 1,3 | 1,7 | 2,1 |
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 2,9 | 3,0 | 2,7 | 3,3 | 2,8 | 2,9 | 2,6 |
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 2,6 | 3,1 | 2,6 | 3,1 | 3,7 | 2,8 | 3,1 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | -92,3 | 3,0 | -1,3 | 16,8 | 21,1 | 3,7 | 3,9 |
Lagerendring og statistiske avvik | 17,8 | 2,3 | 14,6 | -2,2 | -6,0 | 0,6 | -2,0 |
Bruttoinvestering i alt | 2,2 | 2,3 | 2,2 | 2,5 | 1,9 | 1,6 | 2,2 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 2,3 | 2,5 | 2,1 | 2,5 | 2,6 | 2,4 | 2,3 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 2,3 | 2,6 | 2,1 | 2,5 | 2,9 | 2,7 | 2,4 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 2,8 | 3,1 | 2,8 | 2,8 | 3,6 | 2,9 | 2,7 |
Eksport i alt | 7,2 | 13,6 | 14,0 | 20,1 | 11,9 | 2,6 | -3,8 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 5,2 | 5,9 | 6,2 | 6,8 | 6,0 | 0,8 | 0,5 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | 17,0 | 30,1 | 34,0 | 51,1 | 23,1 | 5,1 | -11,7 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | -1,7 | 0,9 | -0,9 | 4,7 | 1,7 | 1,2 | -3,2 |
¬ Tjenester (eksport) | -1,5 | 2,4 | 1,2 | 2,0 | 3,5 | 2,5 | 2,6 |
Samlet sluttanvendelse | 3,6 | 5,5 | 5,2 | 7,2 | 5,1 | 2,4 | 0,6 |
Import i alt | 2,4 | 4,5 | 3,9 | 5,6 | 3,9 | 1,2 | 2,1 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 3,5 | 4,5 | 4,2 | 5,6 | 4,1 | 1,0 | 2,5 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 23,6 | 28,7 | 37,9 | 41,2 | 13,4 | 2,8 | -3,1 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | -0,7 | 5,1 | 2,2 | 6,3 | 5,1 | 1,4 | 6,3 |
¬ Tjenester (import) | 0,4 | 3,3 | 2,1 | 4,0 | 2,7 | 1,9 | 1,5 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 | 4,0 | 5,8 | 5,7 | 7,8 | 5,5 | 2,8 | 0,1 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 | 1,7 | 1,9 | 1,3 | 1,5 | 2,8 | 2,5 | 2,3 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 | 18,4 | 28,8 | 34,3 | 47,2 | 20,8 | 5,6 | -10,6 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 1,7 | 1,6 | 1,1 | 1,1 | 2,7 | 2,6 | 2,4 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1,3 | 1,3 | 0,5 | 0,9 | 2,5 | 2,6 | 2,5 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 3,7 | -1,9 | -3,5 | -5,0 | 0,5 | 0,1 | 4,3 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 2,2 | 7,9 | 6,9 | 9,6 | 11,0 | 5,6 | 1,0 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 0,6 | 0,1 | -0,2 | -0,3 | 0,5 | 2,3 | 2,6 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 3,0 | 2,7 | 2,7 | 1,7 | 3,3 | 2,5 | 2,2 |
Produktavgifter og -subsidier | 1,9 | 3,4 | 2,7 | 4,3 | 3,6 | 2,0 | 1,1 |
Tabell 7
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner
2017 | 2018 | 2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | |||||||
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | |||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 1 471 657 | 1 533 570 | 384 317 | 386 433 | 390 791 | 394 974 | 396 991 |
¬ Konsum i husholdninger | 1 392 635 | 1 449 071 | 363 285 | 365 176 | 368 860 | 372 852 | 374 465 |
¬¬ Varekonsum | 635 541 | 658 422 | 166 479 | 166 905 | 167 840 | 168 365 | 169 036 |
¬¬ Tjenestekonsum | 685 682 | 714 718 | 177 913 | 179 256 | 181 765 | 185 650 | 187 245 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | 117 386 | 123 446 | 30 672 | 30 869 | 31 403 | 31 436 | 31 028 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | -45 974 | -47 515 | -11 780 | -11 854 | -12 149 | -12 599 | -12 844 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 79 022 | 84 498 | 21 033 | 21 257 | 21 932 | 22 122 | 22 525 |
Konsum i offentlig forvaltning | 791 090 | 826 777 | 205 724 | 207 023 | 209 616 | 212 897 | 215 764 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 389 412 | 405 017 | 100 719 | 101 712 | 102 383 | 104 771 | 106 411 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 343 637 | 356 692 | 88 880 | 89 613 | 89 868 | 92 386 | 93 754 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 45 775 | 48 324 | 11 839 | 12 099 | 12 515 | 12 385 | 12 657 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 401 678 | 421 761 | 105 005 | 105 311 | 107 233 | 108 126 | 109 353 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 809 386 | 851 475 | 210 355 | 216 707 | 223 684 | 218 546 | 227 263 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | 149 830 | 153 421 | 38 012 | 39 519 | 42 220 | 39 981 | 44 007 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | 944 | 848 | 40 | -206 | 462 | 439 | 723 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 658 612 | 697 207 | 172 303 | 177 395 | 181 003 | 178 126 | 182 533 |
¬¬Næringer (bruttoinvestering) | 284 509 | 310 982 | 77 693 | 78 665 | 82 135 | 80 387 | 80 898 |
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 4 241 | 6 104 | 1 639 | 1 373 | 1 846 | 1 953 | 2 411 |
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 176 857 | 187 638 | 46 461 | 47 243 | 49 493 | 48 130 | 47 809 |
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | 37 882 | 45 251 | 11 412 | 11 619 | 12 311 | 12 992 | 13 407 |
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 65 529 | 71 990 | 18 181 | 18 431 | 18 485 | 17 311 | 17 271 |
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 200 258 | 193 523 | 47 557 | 48 178 | 48 684 | 49 309 | 49 876 |
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 173 845 | 192 701 | 47 053 | 50 552 | 50 184 | 48 431 | 51 759 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | 388 | 428 | 109 | 107 | 111 | 116 | 114 |
Lagerendring og statistiske avvik | 107 471 | 113 499 | 26 495 | 25 179 | 29 647 | 33 230 | 23 118 |
Bruttoinvestering i alt | 917 245 | 965 402 | 236 959 | 241 994 | 253 443 | 251 892 | 250 495 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 3 179 992 | 3 325 749 | 827 001 | 835 450 | 853 850 | 859 763 | 863 250 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 2 921 359 | 3 057 554 | 762 345 | 770 851 | 781 410 | 785 998 | 795 287 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 964 935 | 1 019 478 | 252 778 | 257 576 | 259 799 | 261 328 | 267 522 |
Eksport i alt | 1 197 311 | 1 357 321 | 339 545 | 354 517 | 347 132 | 339 634 | 329 278 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 380 711 | 410 981 | 102 874 | 103 074 | 108 239 | 108 752 | 108 745 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | 459 695 | 569 384 | 141 165 | 154 740 | 146 322 | 132 384 | 118 873 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | 17 783 | 11 094 | 3 649 | 2 895 | 886 | 2 896 | 4 319 |
¬ Tjenester (eksport) | 339 122 | 365 862 | 91 857 | 93 808 | 91 685 | 95 602 | 97 341 |
Samlet sluttanvendelse | 4 377 303 | 4 683 070 | 1 166 546 | 1 189 967 | 1 200 982 | 1 199 397 | 1 192 527 |
Import i alt | 1 081 921 | 1 152 209 | 289 384 | 290 811 | 295 610 | 303 045 | 307 412 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 632 105 | 681 757 | 170 679 | 172 792 | 176 008 | 185 665 | 186 535 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 13 742 | 24 579 | 6 448 | 6 110 | 6 010 | 4 741 | 4 990 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | 44 304 | 37 569 | 10 706 | 8 462 | 9 495 | 7 192 | 9 791 |
¬ Tjenester (import) | 391 770 | 408 304 | 101 552 | 103 447 | 104 096 | 105 447 | 106 097 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi | 3 295 382 | 3 530 860 | 877 162 | 899 155 | 905 372 | 896 352 | 885 115 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi | 2 792 034 | 2 906 871 | 723 852 | 730 180 | 745 249 | 752 555 | 758 271 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2 | 503 348 | 623 989 | 153 310 | 168 975 | 160 124 | 143 797 | 126 844 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 2 416 466 | 2 514 436 | 626 137 | 631 229 | 645 617 | 652 802 | 657 867 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1 805 768 | 1 871 320 | 466 281 | 470 319 | 481 268 | 487 604 | 491 444 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 216 101 | 213 696 | 53 143 | 53 023 | 56 576 | 55 902 | 57 720 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 323 683 | 356 377 | 88 319 | 90 611 | 92 361 | 91 097 | 91 403 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 1 265 984 | 1 301 247 | 324 819 | 326 685 | 332 332 | 340 604 | 342 321 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 610 698 | 643 116 | 159 857 | 160 910 | 164 349 | 165 198 | 166 424 |
Produktavgifter og -subsidier | 375 568 | 392 435 | 97 715 | 98 951 | 99 631 | 99 753 | 100 404 |
Tabell 8
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Millioner kroner
2017 | 2018 | 2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | |||||||
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | |||||||
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | |||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 1 471 657 | 1 500 206 | 377 777 | 377 331 | 378 691 | 380 669 | 382 040 |
¬ Konsum i husholdninger | 1 392 635 | 1 417 981 | 357 173 | 356 707 | 357 708 | 359 571 | 360 751 |
¬¬ Varekonsum | 635 541 | 640 205 | 162 786 | 160 946 | 160 872 | 161 895 | 162 372 |
¬¬ Tjenestekonsum | 685 682 | 701 524 | 175 211 | 176 845 | 177 339 | 178 468 | 179 635 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | 117 386 | 122 364 | 30 666 | 30 359 | 31 102 | 31 302 | 30 960 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | -45 974 | -46 112 | -11 489 | -11 443 | -11 604 | -12 095 | -12 217 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 79 022 | 82 224 | 20 604 | 20 624 | 20 982 | 21 098 | 21 289 |
Konsum i offentlig forvaltning | 791 090 | 801 937 | 200 308 | 200 449 | 200 760 | 202 805 | 204 763 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 389 412 | 392 673 | 98 112 | 98 198 | 98 036 | 99 432 | 100 704 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 343 637 | 346 289 | 86 515 | 86 596 | 86 441 | 87 590 | 88 717 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 45 775 | 46 385 | 11 598 | 11 602 | 11 595 | 11 842 | 11 987 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 401 678 | 409 264 | 102 196 | 102 252 | 102 724 | 103 373 | 104 059 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 809 386 | 832 088 | 206 714 | 211 181 | 216 447 | 211 494 | 217 462 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | 149 830 | 152 688 | 38 356 | 39 515 | 41 248 | 40 031 | 42 868 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | 944 | 763 | 16 | -213 | 474 | 375 | 690 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 658 612 | 678 637 | 168 342 | 171 880 | 174 725 | 171 088 | 173 904 |
¬¬Næringer (bruttoinvestering) | 284 509 | 303 888 | 76 150 | 76 448 | 79 675 | 78 029 | 77 608 |
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 4 241 | 5 966 | 1 613 | 1 345 | 1 778 | 1 889 | 2 304 |
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 176 857 | 183 409 | 45 511 | 45 833 | 48 123 | 46 742 | 45 876 |
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | 37 882 | 44 194 | 11 215 | 11 337 | 11 853 | 12 580 | 12 865 |
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 65 529 | 70 318 | 17 811 | 17 933 | 17 922 | 16 818 | 16 562 |
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 200 258 | 187 929 | 46 349 | 46 639 | 46 842 | 46 932 | 47 375 |
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 173 845 | 186 820 | 45 842 | 48 793 | 48 207 | 46 127 | 48 921 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | 388 | 416 | 108 | 103 | 103 | 112 | 108 |
Lagerendring og statistiske avvik | 107 471 | 110 952 | 27 320 | 23 996 | 28 013 | 32 011 | 26 908 |
Bruttoinvestering i alt | 917 245 | 943 456 | 234 142 | 235 281 | 244 563 | 243 618 | 244 477 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 3 179 992 | 3 245 599 | 812 228 | 813 061 | 824 014 | 827 092 | 831 280 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 2 921 359 | 2 980 780 | 746 427 | 749 660 | 754 176 | 754 562 | 760 707 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 964 935 | 988 758 | 246 151 | 249 243 | 248 967 | 248 932 | 253 684 |
Eksport i alt | 1 197 311 | 1 194 483 | 301 244 | 302 162 | 298 418 | 304 532 | 303 754 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 380 711 | 388 242 | 96 882 | 96 890 | 101 771 | 103 782 | 102 013 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | 459 695 | 437 789 | 110 070 | 110 688 | 108 329 | 105 579 | 103 723 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | 17 783 | 10 991 | 3 623 | 2 832 | 863 | 2 869 | 4 428 |
¬ Tjenester (eksport) | 339 122 | 357 461 | 90 670 | 91 752 | 87 455 | 92 302 | 93 591 |
Samlet sluttanvendelse | 4 377 303 | 4 440 082 | 1 113 472 | 1 115 223 | 1 122 432 | 1 131 623 | 1 135 034 |
Import i alt | 1 081 921 | 1 102 205 | 278 907 | 276 120 | 280 083 | 289 458 | 290 746 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 632 105 | 652 116 | 164 331 | 164 254 | 166 528 | 177 805 | 175 705 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 13 742 | 19 101 | 4 900 | 4 500 | 4 796 | 3 871 | 3 892 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | 44 304 | 35 739 | 10 504 | 8 067 | 8 790 | 6 672 | 9 038 |
¬ Tjenester (import) | 391 770 | 395 250 | 99 173 | 99 298 | 99 969 | 101 111 | 102 111 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 | 3 295 382 | 3 337 877 | 834 564 | 839 103 | 842 350 | 842 165 | 844 288 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 | 2 792 034 | 2 853 368 | 713 466 | 716 370 | 723 217 | 726 738 | 731 531 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 | 503 348 | 484 509 | 121 098 | 122 733 | 119 133 | 115 427 | 112 757 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 2 416 466 | 2 473 955 | 618 810 | 621 354 | 628 093 | 630 694 | 635 375 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1 805 768 | 1 847 520 | 462 778 | 464 206 | 470 015 | 472 356 | 476 435 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 216 101 | 217 915 | 54 908 | 55 368 | 56 181 | 56 351 | 57 248 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 323 683 | 330 307 | 81 980 | 81 609 | 84 525 | 83 329 | 84 454 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 1 265 984 | 1 299 299 | 325 890 | 327 229 | 329 309 | 332 676 | 334 734 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 610 698 | 626 435 | 156 032 | 157 148 | 158 078 | 158 338 | 158 940 |
Produktavgifter og -subsidier | 375 568 | 379 413 | 94 656 | 95 016 | 95 124 | 96 043 | 96 155 |
Tabell 9
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode
2017 | 2018 | 2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tall fra og med 2018 er foreløpige | |||||||
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. | |||||||
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. | |||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 2,2 | 1,9 | 1,5 | -0,1 | 0,4 | 0,5 | 0,4 |
¬ Konsum i husholdninger | 2,3 | 1,8 | 1,5 | -0,1 | 0,3 | 0,5 | 0,3 |
¬¬ Varekonsum | 2,3 | 0,7 | 1,8 | -1,1 | 0,0 | 0,6 | 0,3 |
¬¬ Tjenestekonsum | 2,3 | 2,3 | 1,0 | 0,9 | 0,3 | 0,6 | 0,7 |
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet | 2,1 | 4,2 | 2,0 | -1,0 | 2,4 | 0,6 | -1,1 |
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge | 2,4 | 0,3 | -2,3 | -0,4 | 1,4 | 4,2 | 1,0 |
¬ Konsum i ideelle organisasjoner | 1,7 | 4,1 | 1,6 | 0,1 | 1,7 | 0,6 | 0,9 |
Konsum i offentlig forvaltning | 1,9 | 1,4 | -0,1 | 0,1 | 0,2 | 1,0 | 1,0 |
¬ Konsum i statsforvaltningen | 1,9 | 0,8 | -0,2 | 0,1 | -0,2 | 1,4 | 1,3 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt | 1,9 | 0,8 | -0,3 | 0,1 | -0,2 | 1,3 | 1,3 |
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar | 1,6 | 1,3 | 0,1 | 0,0 | -0,1 | 2,1 | 1,2 |
¬ Konsum i kommuneforvaltningen | 1,9 | 1,9 | 0,1 | 0,1 | 0,5 | 0,6 | 0,7 |
Bruttoinvestering i fast realkapital | 2,6 | 2,8 | 4,6 | 2,2 | 2,5 | -2,3 | 2,8 |
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering) | -5,4 | 1,9 | 14,5 | 3,0 | 4,4 | -3,0 | 7,1 |
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering) | -92,5 | -19,1 | -96,7 | .. | .. | -20,9 | 84,0 |
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering) | 6,8 | 3,0 | 2,9 | 2,1 | 1,7 | -2,1 | 1,6 |
¬¬Næringer (bruttoinvestering) | 9,2 | 6,8 | 6,5 | 0,4 | 4,2 | -2,1 | -0,5 |
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering) | 101,8 | 40,7 | 31,3 | -16,6 | 32,2 | 6,2 | 22,0 |
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering) | 10,5 | 3,7 | 3,7 | 0,7 | 5,0 | -2,9 | -1,9 |
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering) | -0,5 | 16,7 | 14,8 | 1,1 | 4,5 | 6,1 | 2,3 |
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering) | 8,4 | 7,3 | 7,1 | 0,7 | -0,1 | -6,2 | -1,5 |
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering) | 7,3 | -6,2 | -3,7 | 0,6 | 0,4 | 0,2 | 0,9 |
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering) | 2,6 | 7,5 | 4,3 | 6,4 | -1,2 | -4,3 | 6,1 |
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander | .. | 7,2 | 5,5 | -4,5 | 0,1 | 9,0 | -4,2 |
Lagerendring og statistiske avvik | 2,0 | 3,2 | -21,8 | -12,2 | 16,7 | 14,3 | -15,9 |
Bruttoinvestering i alt | 3,1 | 2,9 | 0,6 | 0,5 | 3,9 | -0,4 | 0,4 |
Innenlandsk sluttanvendelse | 2,4 | 2,1 | 0,9 | 0,1 | 1,3 | 0,4 | 0,5 |
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) | 3,1 | 2,0 | 1,4 | 0,4 | 0,6 | 0,1 | 0,8 |
Etterspørsel fra offentlig forvaltning | 2,0 | 2,5 | 0,7 | 1,3 | -0,1 | 0,0 | 1,9 |
Eksport i alt | 1,7 | -0,2 | 1,5 | 0,3 | -1,2 | 2,0 | -0,3 |
¬ Tradisjonelle varer (eksport) | 1,7 | 2,0 | 1,2 | 0,0 | 5,0 | 2,0 | -1,7 |
¬ Råolje og naturgass (eksport) | 5,1 | -4,8 | 0,3 | 0,6 | -2,1 | -2,5 | -1,8 |
¬ Skip, plattformer og fly (eksport) | 5,0 | -38,2 | -1,4 | -21,8 | -69,5 | 232,5 | 54,3 |
¬ Tjenester (eksport) | -2,1 | 5,4 | 3,2 | 1,2 | -4,7 | 5,5 | 1,4 |
Samlet sluttanvendelse | 2,2 | 1,4 | 1,0 | 0,2 | 0,6 | 0,8 | 0,3 |
Import i alt | 1,9 | 1,9 | 3,2 | -1,0 | 1,4 | 3,3 | 0,4 |
¬ Tradisjonelle varer (import) | 3,8 | 3,2 | 2,3 | 0,0 | 1,4 | 6,8 | -1,2 |
¬ Råolje og naturgass (import) | 28,0 | 39,0 | 5,0 | -8,2 | 6,6 | -19,3 | 0,5 |
¬ Skip, plattformer og fly (import) | -12,0 | -19,3 | 25,4 | -23,2 | 9,0 | -24,1 | 35,5 |
¬ Tjenester (import) | 0,2 | 0,9 | 2,8 | 0,1 | 0,7 | 1,1 | 1,0 |
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2 | 2,3 | 1,3 | 0,3 | 0,5 | 0,4 | 0,0 | 0,3 |
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 | 2,0 | 2,2 | 0,5 | 0,4 | 1,0 | 0,5 | 0,7 |
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3 | 4,6 | -3,7 | -0,9 | 1,4 | -2,9 | -3,1 | -2,3 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi | 1,9 | 2,4 | 0,7 | 0,4 | 1,1 | 0,4 | 0,7 |
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1,9 | 2,3 | 0,7 | 0,3 | 1,3 | 0,5 | 0,9 |
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt) | 0,0 | 0,8 | 1,0 | 0,8 | 1,5 | 0,3 | 1,6 |
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt) | 2,9 | 2,0 | -1,8 | -0,5 | 3,6 | -1,4 | 1,3 |
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt) | 2,0 | 2,6 | 1,3 | 0,4 | 0,6 | 1,0 | 0,6 |
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt) | 1,6 | 2,6 | 0,6 | 0,7 | 0,6 | 0,2 | 0,4 |
Produktavgifter og -subsidier | 2,9 | 1,0 | -0,3 | 0,4 | 0,1 | 1,0 | 0,1 |
Tabell 10
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Årlig. Prosentvis volumendring
2017 | 2018 | |||
---|---|---|---|---|
Ujustert | Ujustert | |||
Prosentvis volumendring fra foregående periode | Prosentvis volumendring fra foregående periode | |||
Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | |
Bruttonasjonalprodukt (BNP) | 2,3 | 2,0 | 1,3 | 1,4 |
BNP Fastlands-Norge | 2,0 | 2,0 | 2,2 | 2,2 |
Husholdningenes konsum | 2,3 | 2,2 | 1,8 | 1,9 |
Offentlig konsum | 1,9 | 2,5 | 1,4 | 1,2 |
Bruttoinvestering i fast kapital | 2,6 | 3,6 | 2,8 | 1,0 |
Eksport | 1,7 | -0,2 | -0,2 | -0,7 |
Import | 1,9 | 1,6 | 1,9 | 0,6 |
Tabell 11
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
2. kvartal 2018 | 3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sesongjustert | Ujustert | Sesongjustert | Ujustert | Sesongjustert | Ujustert | Sesongjustert | Ujustert | |||||||||
Prosentvis volumendring fra foregående periode | Prosentvis volumendring fra samme periode året før | Prosentvis volumendring fra foregående periode | Prosentvis volumendring fra samme periode året før | Prosentvis volumendring fra foregående periode | Prosentvis volumendring fra samme periode året før | Prosentvis volumendring fra foregående periode | Prosentvis volumendring fra samme periode året før | |||||||||
Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | Nye tall | Forrige publisering | |
Bruttonasjonalprodukt (BNP) | 0,3 | 0,4 | 3,2 | 3,5 | 0,5 | 0,5 | 1,0 | 1,1 | 0,4 | 0,6 | 1,6 | 1,9 | 0,0 | -0,1 | 2,3 | 2,5 |
BNP Fastlands-Norge | 0,5 | 0,7 | 4,7 | 4,8 | 0,4 | 0,2 | 1,8 | 1,8 | 1,0 | 1,1 | 2,5 | 2,6 | 0,5 | 0,3 | 3,7 | 3,7 |
Husholdningenes konsum | 1,5 | 1,2 | 3,6 | 3,7 | -0,1 | -0,1 | 1,8 | 1,7 | 0,3 | 0,4 | 1,2 | 1,4 | 0,5 | 0,6 | 2,3 | 2,3 |
Offentlig konsum | -0,1 | 0,0 | 1,9 | 1,7 | 0,1 | 0,0 | 1,3 | 1,0 | 0,2 | 0,2 | 0,0 | -0,2 | 1,0 | 1,0 | 1,2 | 1,2 |
Bruttoinvestering i fast kapital | 4,6 | 4,7 | 2,2 | 0,1 | 2,2 | 1,9 | 4,4 | 2,9 | 2,5 | 2,3 | 5,6 | 4,5 | -2,3 | -1,2 | 7,2 | 7,9 |
Eksport | 1,5 | 1,6 | -0,6 | -0,6 | 0,3 | 0,0 | 0,8 | 0,0 | -1,2 | -0,7 | 0,3 | 0,2 | 2,0 | 2,2 | 2,2 | 2,8 |
Import | 3,2 | 3,0 | 4,7 | 3,3 | -1,0 | -0,5 | 2,8 | 1,7 | 1,4 | 1,8 | 0,8 | 0,3 | 3,3 | 2,4 | 8,6 | 8,1 |
Detaljerte tabeller:
Produktivitetsberegninger for næringer
Kvartalsvis nasjonalregnskap fra 1978 (xlsx-filer)
Årlig nasjonalregnskap fra 1970 (xlsx-filer)
CSV tabellene er erstattet av xlsx tabeller. Innholdet i noen av tabellene vil være litt endret i forhold til tidligere. De nye Excel tabellene bygger Lagret spørring mot statistikkbanken.
Se alle tall fra denne statistikken
Om statistikken
Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.
1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.
Definisjoner
-
Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.
Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.
I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).
BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.
-
Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:
Gruppering av næringer
Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.
Gruppering av realkapital og investeringer
Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.
Gruppering av produkter
Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.
Konsumgrupperinger
Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.
Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.
Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.
Administrative opplysninger
-
Seksjon for nasjonalregnskap
-
Nasjonalt
-
Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.
Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).
Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.
-
Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.
-
Ikke relevant
Bakgrunn
-
Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.
Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).
Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.
Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).
Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.
EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.
De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.
-
De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.
Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
-
De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.
Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.
De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.
Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.
-
For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.
-
- Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
- The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).
Produksjon
-
Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).
Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.
Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.
Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.
Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.
Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..
Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.
Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.
Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.
-
Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.
De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.
Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.
I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.
Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.
-
Datainnsamling
Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.
Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.
Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.
Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)
For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.
Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.
Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.
Figur
(Klikk på lenken)For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).
Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)
Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).
Månedlig prosess (MNR)
Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.
Figur MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsproses
Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.
Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.
Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.
For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.
Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).
For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.
Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.
Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap
Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.
Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).
En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.
Kjeding av tall til priser fra et referanseår
Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?
-
Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.
-
Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.
-
Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.
Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.
Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.
Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.
EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).
Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".
Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .
I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).
En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.
-
Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.
Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:
Tall for 1. kv. år t
Tall for 2. kv år t
Tall for 3. kv år t
Tall for 4.kv år t
Mai år t
Første publisering
Revidert 4 for t-1
Revidert 3 for år t-1
Revidert 2 for år t-1
Revidert 1 for år t-1
Aug år t
Revidert 1
Revidert 5 for år t-1
Endelig for år t-2
Første publisering
Revidert 4 for år t-1
Endelig for år t-2
Revidert 3 for år t-1
Endelig for år t-2
Revidert 2 for år t-1
Endelig for år t-2
November, år t
Revidert 2
Revidert 1
Første publisering
Februar, år t
Revidert 3 for år t-1
Revidert 2 for år t-1
Revidert 1
Første publisering for år t-1
Relevant dokumentasjon
- Utvinnings- og rørtransportnæringen i nasjonalregnskapet
- Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass i nasjonalregnskapet
- Offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet - Begreper, prinsipper, kilder og beregninger. Notater (2018/08)
- Changes in inventories in the Norwegian National Accounts - Accounting data as a source for changes in inventories. Notater (2017/13)
- Volum- og prisendring i nasjonalregnskapet - Beregninger av nasjonalregnskapet i faste priser . Notater (2017/14)
- Husholdningenes konsum i nasjonalregnskapet - Beregning av konsumnivået for 2012 med utgangspunkt i nye kilder. Notater (2016/10)
- Forskning og utvikling i Nasjonalregnskapet - Dokumentasjon av arbeidet med FoU i hovedrevisjonen 2014. Notater (2016/32)
- Improved treatment of insurance in the Norwegian national accounts. Notater (2015/04)
- Process tables in the Norwegian national accounts. Notater (2015/03)
- Goods sent abroad for processing and merchanting in the Norwegian national accounts. Notater (2015/02)
- Revidert BNP 1995-2013
- Nytt BNP - Hovedrevisjon av Nasjonalregnskapet 2014
- Quarterly national accounts - methods and sources of the quarterly national accounts compilations for Norway December 2013. Notater (2014/02)
- Ny kartlegging av økonomisk levetid og verdifall for realkapital
- Norwegian national accounts - GNI inventory for ESA95
- Beregninger av næringene reparasjon av datamaskiner og husholdningsvarer og annen personlig tjenesteyting i nasjonalregnskapet. Notater (2013/02)
- Beregningene av næringene helsetjenester, omsorgstjenester og sosialtjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet. Notater (2013/27)
- Fra jordbruk til tjenester
- Offentlig forvaltning og avgrensning mot andre sektorer - sektorinndeling på utvalgte næringsområder. Notater (2012/07)
- Beregning av næringene jordbruk og skogbruk i nasjonalregnskapet. Notater (2001/52)
- Beregningene av næringene fiske, fangst og akvakultur i nasjonalregnskapet. Notater (2012/28)
- Nasjonalregnskapets historie i Norge - fra fri forskning til lovregulert statistikk. Notater (112)
- Arbeidskraftregnskapet, lønns- og sysselsettingsstatistikk - konsistens og kvalitet. Notater (2012/29)
- Beregningene av næringene undervisningstjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet. Notater (2012/41)
- Beregning av industrinæringene i nasjonalregnskapet. Notater (2012/42)
- Kulturell virksomhet, underholdning, fritidsaktiviteter og organisasjoner - dokumentasjon av beregningene i nasjonalregnskapet. Notater (2012/52)
- Beregningene av næringene vannforsyning, avløp og renovasjon i nasjonalregnskapet. Notater (2012/56)
- Beregningene av næringene faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting i nasjonalregnskapet. Notater (2012/62)
- Fra nasjonalinntekt til nasjonalregnskap
- Nasjonalregnskapet – et 60-årsjubileum
- Langvarig vekst i norsk økonomi
- Illegal økonomi i nasjonalregnskapet. Notater (2011/16)
- Noen problematiske begreper i nasjonalregnskapet : et historisk tilbakeblikk
- Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet
- Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010
- Faste priser og kjedingsavvik – hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?
- Pionerer i SSB
- Offentlig forvaltning, sektorinndeling og avgrensning mot andre sektorer. Notater (2010/48)
- Dokumentasjon av beregningene for næringen eiendomsdrift i nasjonalregnskapet for året 2007. Notater (2010/43)
- Nærmere studie av eiendomsdrift i nasjonalregnskapet - Kvalitetsprosjekt. Notater (2010/44)
- 2 milliarder brukt på narkotika og prostitusjon i 2008
- Bruttonasjonalprodukt etter næring og sluttanvendelse i historisk nasjonalregnskap - beregninger for 1946-1969. Notater (2009/28)
- Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap - beregninger for 1900-1930. Notater (2009/38)
- Realinvesteringer og IKT-investeringer i nasjonalregnskapet. Notater (2009/37)
- Beregning av olje- og gassnæringene i KNR. Notater (2006/22)
- Norwegian methodology for supply and use tables and input-output tables. Notater (2009/8)
- Negativ vekst i BNP - en sjeldenhet i nyere tid
- Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap - beregninger for 1930-1969. Notater (2008/54)
- Measurement of non-market services in Norway with examples from education. Notater (2008/18)
- Utviklingen i sysselsetting og lønn etter 1930
- Norsk økonomi. Artikler med utgangspunkt i nasjonalregnskapet
- Begreper og beregninger i nytt arbeidskraftregnskap. Notater (2007/06)
- Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) - rapport fra prosjektgruppen. Notater (2004/42)
- Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige?
- Kvartalsvis nasjonalregnskap - dokumentasjon av beregningsopplegget. Notater (1999/25)
- NOT 99/51 Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)
Om sesongjustering
-
For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.
For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .
-
På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.
Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.
Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:
· Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
· Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.
Bakgrunn og metode
For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.
Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.
Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.
Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .
Serier som sesongjusteres
Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.
Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.
Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.
-
Prekorrigeringsrutiner i bruk
Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.
Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering
Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.
- Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).
Metode for justering for virkedager
- Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.
Justering for bevegelige helligdager
- Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.
Nasjonal og EU/euroområde-kalender
- Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.
Behandling av ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.
- Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.
Valg av modell
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.
- Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.
Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv
- Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.
Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.
-
Valg av sesongjusteringsmetode
- X-12-ARIMA
Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall
I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.
- Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.
- Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.
Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).
Direkte eller indirekte metode
En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.
- Blandet indirekte metode anvendes.
Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.
Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.
- Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
-
Revisjonsrutiner i bruk
Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.
- Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.
Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
- Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.
Tidshorisont for publisering av reviderte tall
- Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.
Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.
-
Evaluering av sesongjusterte tall
- Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.
-
Sesongjustering av korte tidsserie
- Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.
-
Tilgjengelighet
- Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.
Formidling
- I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
- Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
- Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.
Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering
- SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering
- The Committee for Monetary, Financial and Balance of Payments statistics: ESS-Guidelines on seasonal adjustment
- EUROSTAT: Seasonal Adjustment. Methods and Practices
- US census: X-12-ARIMA-manual
Analyser, artikler og publikasjoner
Sterk vekst i norsk økonomi
Publisert 29. august 2019Bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge vokste 0,7 prosent fra 1. til 2. kvartal 2019, viser sesongjusterte tall. Tallene fra 1. kvartal er samtidig oppjustert til en vekst på 0,5 prosent.
Les artikkelenRevisjon av nasjonalregnskapets tidsserier
Publisert 5. juni 2019Statistisk sentralbyrå vil 29. august i år publisere reviderte tall bakover i tid for enkelte størrelser i nasjonalregnskapet. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) er i liten grad påvirket.
Les artikkelenBegreper i nasjonalregnskapet
Publisert 16. april 2012Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet
Les artikkelenNæringsgruppering i nasjonalregnskapet
Publisert 15. mai 2013Oversikt over næringsgrupperingene i Nasjonalregnskapet
Les artikkelenSupply and Use and Input-Output tables
Publisert 23. august 2018The supply and use tables give a statistical picture of total supply and total uses for all goods and services in the economy. The input-output tables are derived from the supply and use tables based on the assumption of a fixed product sales structure, and they show flows from each industry to other industries and to final uses.
Les artikkelenProduktivitetsberegninger for næringer
Publisert 24. august 2017Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.
Les artikkelenEn tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap
Publisert 17. juni 2019Dette notatet utleder og demonstrerer bruken av en formel som kan benyttes til å analysere tallene i månedsregnskapet.
Les publikasjonenFaktasider
Kontakt
-
Achraf Bougroug
-
Pia Tønjum
-
Ingunn Sagelvmo
-
Magnus Kvåle Helliesen
-
Nini Barth