HOENSKATTEN
Hoenskatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene av profane smykker fra 800-tallet i Europa. Hoenskatten omfatter 20 mynter, 51 smykker av ulike typer og 125 perler av glass og halvdelstein. Til sammen utgjør dette ca. 2,5 kg gull.
Gjenstandene er trolig lagt ned en gang mellom årene 875 og 900., og skatten ble funnet på gården Hoen i 1834 i Hokksund, Øvre Eiker i Buskerud. Men hvem var det som eide denne store skatten? Hvordan levde de? Hvem har lagde skatten? Og hvorfor var Europas største gullfunn gravd ned akkurat der i Hokksund?
VIKINGFUNN I HOKKSUND
På en flott sommermorgen i 1834, husmannen Halvor Torstensen Kvernmoen finpusset på ei grøft i myra ved Hoen gård i Hokksund. Til hans store overraskelse hang det plutselig en diger gullring på spaden hans. I grøfta lå det samlet den største gullskatten fra vikingtiden som noen gang er funnet- nesten 2,5 kilo med 50 smykker og 20 mynter, pluss 200 perler av glass og halvedelsten.
Både pliktoppfyllende husmannen Kvernmoen som fant skatten og gårdeieren Borger Christofersen Hoen fikk sin velfortjente påskjønnelse da de brakte skatten til hovedstaden. Ved en ekstraordinær bevilgning fra Stortinget, fikk de en finnerlønn på 1015 spesidaler hver. (omregnet over 700,000 i 2013-kroner).
Husmannen Kvernmoen kjøpte seg eget bruk, bli selveiende bonde og gikk resten av livet under tilnavnet "gullmannen". Spaden til husmannen som grov opp skatten med er på utstilling i Nøstetangenmuseet i Hokksund, og Hoenskatten er utstilt i Kulturhistorisk Museum, Oslo.
NORGES EKTE KRONJUVELER
En undersøkelse av funnet begynt i 1996, og gjennom de siste årene har i alt 13 spesialister arbeidet med gjenstandene i Hoen-skatten. Prosjektet har gitt nye perspektiver på smykkene og samfunnet de stammer fra. Forskerne ved Universitetet i Oslo har samarbeidet nært med eksperter fra Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sverige
Hoenskatt funnet er så stort at det har vært spekulert om det representerer noe særlig utover vanlig verdi akkumulering. Den har vært tolket som en tempelskatt, eller votifunn, men de fleste eksperter mener det er et «klassisk» viking skattefunn, hvor en enkeltperson, eventuelt en familie, samlet verdisaker gjennom et relativt kort periode på midten av 800-tallet, gjemmet skatten unna en akutt situasjon med mening at skatten hentes opp igjen. Offerteorien er basert på at skatten ble senket i vann eller bløt myr slik man har eksempler på fra Danmark i folkevandringstid. Men fra Norge i vikingtid kjenner man ingen eksempler på slike offer nedlegging.
På Gotland er det dessuten påvist at så sant en myr var et godt topografisk merke, kunne den bli brukt som skattkammer på 900- og 1000-tallet. Myra på Hoen peker seg faktisk ut som et landemerke. Pollenanalysene viser at da skatten ble lagt ned, var det slett ikke åpent vann her, men gjengrodd myr. Det er mer sannsynlig at nedgravningen rett og slett var en måte å oppbevare familiesmykkene på. Dette var før bankboksenes tid, og 2,5 kilo gull må ha vært risikabelt å ha liggende i langhuset, og smykkene kan ha vært gjemt i forbindelse med ufredstid og frykt for angrep.
VERDENS STØRSTE VIKING GULLSKATT FUNN
Den første internasjonale publikasjonen om Hoenskatten utkom alt i 1835- på latin, men forskning på skatten fortsetter. Gjennom internasjonale samarbeidet over mange år har man datert Hoen-smykkene, og eksperter mener at skatten ble gravd ned en gang mellom ca. 875 og 890.
Hoenskatten er nesten unik fordi skattefunnene fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. Hoenskatten er helt omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, men det er et lite innslag av angelsaksisk og frankisk materiale, deriblant en stor tre fliket spenne, som regnes som et av de fineste eksemplene på frankisk gullsmedkunst overhodet.
Gjenstandene fra Hoen kan deles i to hovedgrupper: karolingiske - altså fra det frankiske riket - og skandinaviske. Fleste vikingskatt er laget i europeiske land, som Frankrike og England, men gjennomgangen av materialet viser at langt flere av Hoen smykkene er produsert i Skandinavia enn tidligere antatt. Nesten alle ringene og en stor del av hengene til kjedet er laget i Skandinavia, og ikke bare det, flere spesialister mener at en del av smykkene har vært laget på Hoen.
Noen av smykkene som er laget i Norge, er tydelig inspirert av karolingiske forbilder. Det kan virke som om enkelte av disse gullsmykkene fra Hoen er tidlige versjoner av smykketyper som kom til å bli vanlige på 900-tallet, men da gjerne støpt, og oftest av bronse.
At noen av den fantastiske skatt var laget i Hoen er utrolig i seg selv, men da er spørsmål, hvor mye mer gullskatt har vært laget i Hoen? Er det vikingskatt laget i Hoen som har havnet i andre land? Og siden så mye av skatten er laget i Hoen, kanskje det er mindre grunn til å tro at skatten er rovergods.
KVINNESMYKKER
De fleste smykkene i Hoen-skatten har vært båret av en kvinne, men hals ringene kan også ha vært brukt av en mann. Det er en lang forskningstradisjon som tolker rike kvinnefunn i sammenheng med religion, som Osebergfunnet for eksempel. Tilsvarende rike mannsfunn er derimot blitt sett på som uttrykk for en herskers politiske og økonomiske makt.
De fleste nyere undersøkelser av vikingtidens sosiale forhold understreker at kvinnene hadde en sterk stilling også i ikke-religiøse forhold. Når Hoenskatten i hovedsak inneholder kvinnesmykker av gull, kan det vel like gjerne dreie seg om en mektig kvinne som har spilt en selvstendig rolle i forbindelse med for eksempel vikingtoktene. Kanskje har de europeiske gullsmykkene vært del av en framstående kvinnes utbytte på kapital hun satset ved å utstyre skip som dro i viking.
HVORDAN KOMMET SKATTEN TIL HOEN ?
Mye tyder på at en mektig vikinghøvding fra Eiker har brakt skatten med seg fra det store uteland. Ingen vet hvem det var, men Hoenskatten forteller om Eikers kontakt med omverdenen. For 1000 år siden lå Hokksund under vann, og vannstanden i Drammenselva var 4-5 meter høyere enn i dag. Det sies at Olav den Hellige og hæren hans gjemte seg for kong Knut oppe i Drammenselva. Snorres kongesagaer fra 1070 beskriver hvordan vikingene seilte langskipene opp fjorden Drǫfn, den Olde Norske navn til Drammen.
Hoenskatten viser at vikingtidas eikværinger hadde utstrakte internasjonale forbindelser. Direktør ved Kulturhistorisk museum Egil Mikkelsen, har spesielt studert funnhistorien og miljøet rundt skatten med fokus på gårdens beliggenhet og ressursgrunnlag. Hoengården ligger ved Drammenselva i øst og Hoenselva i sør. Gården er på flere hundre mål dyrket mark, men er i dag delt i to bruk. Eksperter mener at gården må ha vært et høvdingsete. Beliggenheten forteller om makt og velstand. Hoenselva danner flere fossefall som har vært brukt til å drive kverner, møllebruk og sager.
Drammenselva er Norges nest største vassdrag og kanskje den beste lakseelva i Øst-Norge. Gården ligger i tillegg strategisk plassert i et knutepunkt for transport langs vassdragene mellom kysten og jordbruksområdene i innlandet. Det er ikke usannsynlig at høvdingen på Hoen kan ha beriket seg ved for eksempel å organisere omlasting eller ta toll av denne trafikken, og det er godt mulig at verdien av laksefisket var like stort som av selve gårdsdriften. Disse grunner er mulig grunnlag for å danne seg stor rikdom på dette stedet.
Siden det var mye trafikk langs elven er det mulig at handelsmenn brakt varer og skatt til Hoen fra andre deler av verden, men et stort overskudd i Hoen kunne også gjøre det mulig å dra i viking for å skaffe seg mer rikdom og tilegne seg vakre gjenstander. Uansett hva vi tenker, det er åpenbart at noen på der hadde gull, og gårdens makt og velstand kommer klart til uttrykk i skatten.
UTSTILLING AV HOENSKATTEN PÅ MUSEUM I OSLO
Her er noen bilder av Hoenskatten fra den gang de ble utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo i 2016
"THE HOEN HOARD" - DEN ENESTE BOKEN SOM HANDLER OM HOENSKATTEN
HOENSKATTEN VISES FRAM PÅ KULTURHISTORISK MUSEUM UTSTILLINGEN «VÍKINGR» fra 5. april 2019
https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillinger/faste/vikingr/
Vikingene er kjent som voldelige og nådeløse krigere. Men de var også bønder, dyktige håndverkere og handelsfolk. Utstillingen VÍKINGR viser kjente og utsøkte gjenstander som representerer ulike aspekter ved livet, døden og samfunnet.
Utstillingen forteller om tre viktige trekk fra vikingtiden; reiser, krigeren og et samfunn i endring.
Hoen-skatten er en enestående samling av kostbarheter; store gullringer, frankiske gullsmykker, arabiske mynter, fargerike perler, romerske antikviteter og en engelsk ring.
Spennende artikkel om Hoenskatten:
«Hoen-skatten er et av våre aller viktigste funn fra vikingtiden»
«Hoenskatten er perlen i museets samlinger fra vikingtiden»
.