Uniformsreglementet beskriver uniformene, deres utseende, bruken og det tilbehør den enkelte uniform skal og kan ha. Generalinspektørene er gitt myndighet til å fastsette hvordan uniformene i de respektive forsvarsgrener skal se ut. Det er ikke tillatt å gå utenom disse reglene, verken ved å modifisere uniformsplaggene, bruke ikke-godkjente distinksjoner og merker, eller å blande uniformsplagg eller uniformsplagg og sivile plagg.
Forsvaret driver et kontinuerlig arbeid for å utvikle hensiktsmessige uniformer. At disse skal gi fysisk beskyttelse tas for gitt. Men uniformen gir også en formell beskyttelse, nedfelt i lover og i internasjonale konvensjoner. Felles for at begge disse forhold skal fungere, er at uniformen holdes i hevd, at den er korrekt og så ren som mulig.
Korrekt uniform beskytter
En militær uniform gir beskyttelse mot overgrep. Konvensjonen om behandling av krigsfanger (den tredje Genévekonvensjonen) ble vedtatt etter første verdenskrig og beskriver hvordan militært personell som tas til fange, skal behandles. Fra det øyeblikk en soldat tas til fange, skal han behandles humant. Han skal ikke tvinges til å oppgi mer informasjon enn navn, fødselsdato, grad og eventuelt tjenestenummer.
Norsk lov har også bestemmelser om beskyttelse av offentlige tjenestemenn. Skjer et overgrep mot en tjenestemann i militær uniform, ansees dette som skjerpende ved en eventuell straffeutmåling.
Å være i «kongens klær» er et folkelig uttrykk for at du tjenestegjør i Forsvaret.
«Kongens klær»
Å være i «kongens klær» er et folkelig uttrykk for at du tjenestegjør i Forsvaret. Militære uniformer ble første gang innført i England av kong Henrik VII i 1385.
Da den norske hæren ble opprettet i 1628, sto Christian IV for oppkledningen av denne. Fortsatt er Hans Majestet Kongen øverste krigsherre i Forsvaret, og det er «hans uniform» vi bærer.