Anne Hege Grung

Hva forsker du på?

Jeg forsker innen feltet interreligiøse studier. Nå holder jeg på med et prosjekt der jeg skal undersøke hvordan religiøse miljøer i Norge og Libanon tolker vold mot kvinner i nære relasjoner. Jeg kommer til å intervjue ledere og vanlige medlemmer i kristne, sunni- og shia-muslimske miljøer i de to landene og gjøre noe deltakende feltarbeid for å skaffe materiale jeg deretter skal analysere. Vold mot kvinner er det lett å være mot, og alle de forskjellige religiøse trossamfunnene jeg skal studere har offentlig tatt sterk avstand fra det. Men hva slags tolkninger av tekst, tradisjon og politikk ligger det bak dette standpunktet?

Underveis i prosjektet vil jeg også ha kontakt med både religiøst baserte og sekulære organisasjoner som jobber spesielt med å bekjempe vold mot kvinner for å få et utvidet bilde. At vold mot kvinner skjer i ulike sosiale, kulturelle og religiøse grupper i både Norge og Libanon er dokumentert, selv om kartleggingen foreløpig er mangelfull. Internasjonale organisasjoner, som FN, har for tiden sterkt fokus på bekjempelse av dette problemet. Spørsmålet er om religiøse organisasjoner og miljøer blir inkludert eller lar seg inkludere i dette arbeidet som er basert på de sekulære menneskerettighetene. Å finne ut hvordan religiøse tradisjoner og miljøer forstår og håndterer den utfordringen vold mot kvinner representerer, betyr også å kartlegge hvilke ressurser de tar i bruk for å adressere problemet eller for å hjelpe dem som er rammet.

I ph.d.-avhandlingen min forsket jeg på hvordan kristne og muslimske kvinner i Norge med ulik kulturell bakgrunn tolket utvalgte tekster om kvinner og kvinneroller fra bibelen, koranen og hadith. De kom også inn på tolkningen av vold mot kvinner i lys av tekstene, og de mente at tekstene tolket med nødvendig historisk og kontekstuell kunnskap kunne være viktige ressurser for å si at fysisk og psykisk vold er uakseptabelt.

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?

Jeg synes det er interessant og viktig hvordan forskjellige religiøse fortolkninger av verden og menneskelivet får følger for hvordan mennesker ser på seg selv, på andre og på det guddommelige eller Gud. Kristendommen og islam er tradisjonelt sett patriarkalske religioner, samtidig som kvinner tolker og praktiserer religionene både i et historisk og i et nåtidig perspektiv. Å forske på menneskers forhold til kanoniske tekster og tradisjoner er spennende i et relasjonelt perspektiv, noe som er svært aktuelt i samfunn der for eksempel både kristendom og islam er tydelig til stede. Kristnes tolkninger kan påvirke muslimske tolkninger og omvendt. Den større sosiale, politiske og kulturelle konteksten viser seg også i de religiøse tolkningene av tekst og liv, og i hvordan man tolker den religiøse andre. Når det gjelder vold mot kvinner i nære relasjoner er det definert som et av de største humanitære problemene globalt sett, og her tror jeg det er viktig å inkludere det religiøse elementet i analysen av problemkomplekset, både som en mulig del av problemet og en mulig del av løsningen.

Hva håper du å finne ut med forskningen din?

Jeg håper å få kunnskap om hvordan de kristne og muslimske miljøene jeg skal forske på i begge land adresserer og tolker problemet vold mot kvinner i nære relasjoner. Det betyr også å få kjennskap til hvordan de vurderer likestilling mellom menn og kvinner i teori og praksis, hvordan de forholder seg til nasjonalt og religiøst lovverk i denne saken, og om de er en del av samarbeidsprosjekter rundt dette med sekulære myndigheter eller andre religiøse miljøer.Dessuten regner jeg med at jeg får mange interessante bidrag fra informantene om hvordan de bruker og tolker egen tro og tradisjon i forhold til både vold og synet på kvinner og menn.

Hvorfor er denne forskningen viktig, og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Den er viktig for å løfte noen religiøse perspektiver inn i problemstillingene rundt vold mot kvinner, og for å sjekke noen typiske forestillinger nærmere. I Europa og Norge blir ofte muslimske miljøer mistenkt for å bagatellisere problemet, og kristne majoritetsmiljøer frikjent. I Libanon kan kampanjer mot kvinnevold tolkes som en del av en vestlig ideologisk imperialisme. Her er det nødvendig å komme inn med nøyaktig kunnskap om hva som faktisk skjer bak disse overflatiske antakelsene. Mitt viktigste bidrag vil være å finne og dele ny kunnskap om dette, som forhåpentligvis kan være en ressurs for religiøse og akademiske miljøer som er engasjert i feltet.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

En god forsker må være nysgjerrig, kreativ og nøyaktig. Hun må balansere mellom  ydmykhet - både overfor feltet hun forsker på og andre forskere - og faglig selvtillit. I tillegg bør hun være interessert både i bøker og i mennesker, og ha evne til å se framover og utover. Dessuten bør hun være utholdende.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Forskningsfeltet interreligiøse studier er et ganske nytt felt, og har mange utfordringer i å plassere seg i et tverrfaglig og teologisk landskap. Fordi den religiøst og kulturelt sett pluralistiske virkeligheten rundt oss er relativt ny i Norge, krever det faglig årvåkenhet for å følge med. I et større perspektiv er det viktig at teologi og andre humsam-fag viser at vi er viktige for hele samfunnets kontinuerlige identitetsarbeid og selvforståelse.