ENØK – energieffektivisering

66 prosent av kirkens klimagassutslipp kommer fra dens bygningsmasse. Det er langt billigere å energieffektivisere én kWh enn å produsere og transportere én kWh. Derfor er energieffektivisering meget lønnsom for kirken og for samfunnet.

Siden 90 prosent av kirkenes energibruk går til oppvarming, fokuserer vi på det. Gjennomførte effektiviseringstiltak viser at menighetene relativt enkelt kan redusere energiforbruk, i enkelte tilfeller opp til 50 prosent. Ved kun å redusere innetemperatur med 1 grad, vil energibruken reduseres med om lag 5 prosent.

Dersom byggforvalter å redusere innkjøp av energi, er energieffektiviseringstiltak (enøk) det viktigste tiltaket før det vurderes egenproduksjon av fornybar energi. Enøk-tiltak kan være så mangt. Her er noen av de mest vanlige tiltakene for kirkebygg, både de som er kostnadsfrie dvs. administrative tiltak og de tiltak som utløser utgifter:

Administrative enøk-tiltak

• Forvalter utnevner en ENØK-ansvarlig.
• ENØK-ansvarlig registrerer månedlig forbruk og sammenligner med tidligere år.
• Forvalter settet årlig energieffektiviseringsmål.
• Forvalter bruker kirkens miljøledelsesverktøy.
• ENØK-ansvarlig, eventuelt sammen med en fagperson. foretar en ENØK-kartlegging av bygget.
• Det innføres brukstilpasset oppvarming.
• Det gis brukeropplæring i nye oppvarmingsrutiner.

Fysiske enøk-tiltak

• Kirkerommet deles opp i flere oppvarmingssoner.
• Ved behov opprettes en egen orgelsone.
• Ved behov økes oppvarmingseffekten i kirkerommet. KA anbefaler mellom 27 og 35 W/m³.
• Installere led-belysning ute og inne.
• Installere varmestyring.
• Installere varmepumper der det er mulig.
• Konverterer til vannbåren oppvarming med varmepumpe for bygg som brukes mye.
• Justere og tette dører.
• Tette og isolere gulv, tak og eventuelt vegger der det er mulig.
• Forbedre vinduene.

For å lykkes med enøk kreves kunnskap og varig fokus av fellesrådet, menighetsråd og av staben. Om nevnt over utløser mange energieffektiviseringstiltak ingen kostnader, men kun varig fokus og engasjement. Enøk-investeringer er vanligvis tjent inn i løpet av 4 til 10 år.

Brukstilpasset oppvarming

Ved å følge prinsippet om brukstilpasset oppvarming er det mulig å redusere energiforbruket vesentlig. Samtidig oppnås et bedre bevaringsmiljø for orgel, interiør og kirkekunst. Med effektiv energibruk menes måten vi styrer energibruken på i forhold til bruken av det enkelte rom. Her står brukstilpasset oppvarming sentralt. Ved å følge prinsippet om brukstilpasset oppvarming er det mulig å redusere energiforbruket vesentlig. Samtidig oppnås et bedre bevaringsmiljø for orgel, interiør og kirkekunst, altså en vinn vinn for alt og alle.

Noen sentrale spørsmål:

• Brukstilpasset oppvarming

  • Er det foretatt en vurdering av kirkens og rommenes bruksmønster om vinteren? Kan arrangement samkjøres? Varmes det opp for mange rom, f.eks. rom som ikke brukes? Kan kirkerommet i kalde periodene brukes mindre eller tas ut av bruk, finnes det alternative hus/rom?
  • Har de ansatte, brukere og leietagere fått tilstrekkelig opplæring både i teorien om brukstilpasset oppvarming og bevaringsmiljø, og opplæring i hvordan varmeanlegget styres slik at de er i stand til å drifte bygget energieffektivt?
  • Er det valgt et riktige nivå for hvile- (5-8gC) og brukstemperatur (16-19gC)?
• Er varmekildene hensiktsmessig plassert i forhold til der hvor folk oppholder seg og gir de ønsket effekt? 
• Er det tilstrekkelig oppvarmingseffekt i kirkerommet? KAs anbefaling er mellom 27 og 35 kW/m3. Hvis det fjernes benker og ovner, må det suppleres med nye ovner f.eks. oppunder galleritaket. Tilstrekkelig oppvarmingseffekt gir rask oppvarmingstid som igjen reduserer strømforbruk vesentlig og som igjen gir godt og riktig inneklima, dvs. mellom 40-60%RF. En vin vin for alt og alle.
• Har kirken det mest hensiktsmessige oppvarmingssystemet? Ta gjerne kontakt med KA.
• Har kirken/ bygningen et hensiktsmessig og moderne webbasert styringssystem for varmeanlegget som igjen styres av menighetens kalender?
• Er det vurdert å gjennomføre en ENØK-analyse? Be om KAs konkurranse-kravspekk for nettopp dette. Ofte har kommunene et klimafond som gir penger til en slik analyse.
• Hvis kirka har ventilasjonsanlegg gjennomføres det da årlig service og er det foretatt en enøk-analyse av anlegget i det siste? Mange ventilasjonsanlegg har ikke varmegjenvinner og filteret byttes ikke ut to ganger i året.
• Er det sørget for god isolering og tetting av eventuelle luftlekkasjer?
• Er det vurdert å erstatte et kjølerom med kun et eller flere energieffektive kjøleskap for likkistene?
• Er kirkens nettariff analysert? De aller fleste kirker avregnes etter effekttariff og påfører fellesrådet store ekstra kostnader. KA har utarbeidet et regneark med brukerveiledning for analyse og optimalisering av nettleien.

Ved blant annet å sette fokus på disse forhold vil dere være i stand til å energieffektivisere betydelig.

Se også veilederen Økte strømutgifter - hva gjør vi nå? som ble publisert julen 2021.

KA har utgitt en veileder om kirkeoppvarming og inneklima. Den kan bestilles i vår nettbutikk.

Se også Riksantikvarens mange veiledninger.