Saken oppdateres.
Restauranteier og byprofil Benito Nava sovnet stille inn klokka 17.15 i sitt hjem i Vår Frue Menighets aldersboliger i Trondheim mandag. Benito Nava ble 75 år.
LEGG IGJEN EN SISTE HILSEN HER
- Jeg vil beskrive ham som en utrolig raus og fargerik person. Jeg har kjent ham i mange, mange år, faktisk helt siden han kom hit som musiker og spilte på Britannia.
Slik innleder Tore Johansen når han blir bedt om å beskrive sin venn Benito Nava.
- Nesten Beatles-tilstander
- De var jo de første popstjernene her, Benitos orkester. Folk oppsøkte Britannia for å høre dem spille. Det var nesten litt Beatles-tilstander i Trondheim da, sier Johansen.
Tore Johansen er selv en profilert musiker. Han mener at Benito Nava spilte en stor rolle i å gjøre musikken og kulturen mer tilgjengelig for folk flest.
- En bauta i trøndersk i kulturliv er borte, sier Johansen.
- Han har gjort musikk og kultur artig. Benito er en person som har åpnet opp for humøret, og det synes jeg er viktig.
- Han var jo en humørspreder og gjorde aldri forskjell på folk. Han gav blaffen i hva du var, det var hvem du var som person som var viktig for ham.
Full av humør
Johansen minnes den røslige og blide restauranteieren med glede, i likhet med mange andre i Trondheim. Som faste gjester ved Benitos bord fikk hele familien stifte bekjentskap med Navas vertskap.
- Vi spiste fast i restauranten hans, og hadde med ungene. Benito underholdt og var en fargerik person, så ungene gledde seg alltid når vi skulle spise der.
Både Johansen og mange av adressa.no sine lesere beskriver restauranten som et levende sted, med en hovedperson full av humør, sang og sprelske påfunn.
- Jeg husker at han kom bort til bordet vårt med en vannslange som han spilte på. Han drev som tryllekunstner for ungene, og tok seg tid til å prate med folk. Det satte jeg pris på, sier han.
- Det blir et savn.
Mange minnes Benito
Etter at Benito Nava sin bortgang ble kjent, har mange lagt igjen en siste hilsen på adressa.no.
Erlend Fagertun skriver at
Benito var en sann kunstnersjel, i ordets beste forstand. Engasjert, temperamentsfull og med et bankende hjerte for byen, musikken og sine medmennesker. En inspirerende og imponerende person!
Oddveig Kvamme skriver at det var av Benito hun lærte å like klassisk musikk, mens Ingrid Steiro takker for barndomsminner i restauranten hans:
Zia Teresa var familieplassen vår der alle store hendelser ble feriet fra jeg var 6 år. Jeg elsket å stå å se på han som laget pizza og når Benito kom ut og tok rommet med sang og spøk følte vi oss hjemme hele familien. Husker deg med et smil og synes det er fantastisk oppløftende at et menneske kan spre så mye glede. Det er noe å la seg inspirert av, så i Benitos ånd, spre litt glede. Ingrid - (Capricciosa)
Takk for alle fargene, skriver Ragnhild, og fortsetter:
Kjære Benito. Han visste hva han gjorde han som tok meg med på vår første date til din restaurant. Slikt blir det bryllup av. Og bryllupsmiddagen stod selvsagt du for. Tusen takk for alt. For alle historiene, sangene, maten, velutvalgt drikke og fargene du ga vår familie. Jeg føler meg rik som fikk lov til å bli kjent med deg og jeg kommer til å savne deg veldig! Trondheim blir litt mindre fargerik uten deg. Mine tanker går til de flotte barna dine og barnebarna og til din søster: Zia Teresa.
Forfatter Anne B Ragde har også ofte vært gjest i lokalene til Benito. På adressa.no skriver hun:
kjære Benito, for alt du gjorde for å løfte Trondhjems ganer (og hjerter!) opp over det alminnelige og hverdagslige norske, ved hjelp av din gode mat, din sang, og din fantastiske livsglede og gjestfrihet. Du vil for evig og alltid være vår egen italienske ur-trønder! Mine varmeste kondolanser til din familie, fra Anne B.Ragde