Niue
| Niuē Fekai | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Niue | |||||||
|
|||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Ingen | |||||||
|
|
|||||||
| Hovedstad | Alofi | ||||||
| Tidssone | UTC-10 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 214 260[a] km² 0 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 234 1 354[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 5,21 innb./km² | ||||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||||
| Dronning | Elisabeth II av New Zealand | ||||||
| Niues statsminister | Toke Talagi | ||||||
| Offisielt språk | Niuisk, engelsk | ||||||
| Uavhengighet fra | Ingen Assosiert stat tilknyttet New Zealand 19. oktober 1974 |
||||||
| Valuta | Newzealandsk dollar (NZD) | ||||||
| Nasjonalsang | «Ko e Iki he Lagi» | ||||||
| ISO 3166-kode | NU | ||||||
| Toppnivådomene | .nu | ||||||
|
|
|||||||
Niue er ei øy i det sørlige Stillehavet. Den er en assosiert stat fritt tilknyttet New Zealand og en del av Kongeriket New Zealand. Beregnet folkemengde for 2013 var 1 500.[1]
Niue ligger 2 400 km nordøst for Auckland og 3 900 km nordøst for Sydney i et triangel mellom Tonga, Samoa og Cookøyene. Landet dekker en flate på 259 km².[1] Øya omtales også som «Polynesias klippe».
Innhold
Geografi[rediger | rediger kilde]
Niue er ei øy med tropisk klima. Øya befinner seg i det sørlige Stillehavet, øst for Tonga. Den er verdens største korallatoll over vann. Terrenget består av bratte kalksteinsklipper langs kysten, med ett sentralt platå. Det meste av regnet som faller her kommer mellom november og april.
Befolkning[rediger | rediger kilde]
Folkemengden lå fra 1900 og til midten av 1930-tallet på mellom 3 800 og 4 000. Folketallet økte så inntil det i 1966 nådde 5 194, det høyeste innbyggertallet som er registrert på øya.[2] Deretter har folketallet sunket som følge av utvandring. Mellom 1971 og 1974 gikk folketallet ned med 1 000 personer.[3]
Siden 2006 har utvandringen ligget på i gjennomsnitt 43 personer hvert år. Det er i hovedsak yngre som utvandrer og Niue har derfor en befolkning med høy gjennomsnittsalder, 32,8 år i 2011.[2] Forventet levealder ved fødselen er 75,2 år for kvinner og 72,5 år for menn. Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 1 611.[4]
Landsbyer[rediger | rediger kilde]
I alt 39,7 % av befolkningen bor i to landsbyer som utgjør hovedstaden Alofi. Alofi sør hadde 424 innbyggere, mens Alofi nord hadde 215. Andre større landsbyer er Tamakautoga med 157 innbyggere, Avatele med 139, Hakupu med 129, Tuapa med 97 og Mutalau med 94 innbyggere i 2011.[5]
Etnisitet[rediger | rediger kilde]
Ved folketellingen i 2011 hadde 66,5 % av folket niuisk bakgrunn, mens 13,4 hadde delvis niuisk bakgrunn. Av de 20,1 % med annen bakgrunn utgjorde personer fra andre stillehavsland, i hovedsak personer fra Tonga, Fiji, Tuvalu og Samoa, 8 % av folketallet. De resterende 12 % hadde europeisk eller asiatisk bakgrunn.[6]
Religion[rediger | rediger kilde]
Folket er for det meste kristne. Ekalesia Kerisiano Niue er det største kirkesamfunnet. 67 % av befolkningen tilhørte i 2011 denne kirken. 10 % tilhørte Den katolske kirke og 10 % Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
- Hovedartikkel: Niues historie
Europeerne begynte først å involvere seg i Niue i 1774 da Kaptein James Cook så (de ble nektet landgang) det han kalte Savage Island.
Den neste store ankomsten var London Missionary Society i 1846. Niue var en kort stund et britisk protektorat, inntil britenes interesser ble overført til New Zealand i 1901 da disse annekterte øya. Uavhengighet i form av indre selvstyre ble gitt av New Zealands parlament i 1974 i form av Niues grunnlov.
I januar 2004 ble øya truffet av syklonen Heta, som drepte to mennesker og gjorde omfattende skade på hele øya. Skadene beløp seg til 37,7 millioner nyzealandske dollar, tilsvarende tre ganger landets brutto nasjonalprodukt.[8] Hovedstaden Alofi ble særlig hardt rammet. Offentlige kontorer, forretningsbygninger og bolighus ble ødelagt, sammen med infrastruktur. 200 innbyggere ble fordrevet fra sine hjem.[9]
Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]
Niue ble i 1974 en assosiert stat tilknyttet New Zealand. Sammen med New Zealand og Cookøyene er Niue en del av kongeriket New Zealand. New Zealands dronning er statsoverhode.[10]
Innbyggerne har nyzealandsk statsborgerskap og kan fritt bosette seg i New Zealand.[10]
Det politiske systemet defineres av grunnloven fra 1974. Grunnloven legger opp til en tredeling av statsmakten i utøvende, lovgivende og dømmende makt.[11]
Regjeringen[rediger | rediger kilde]
Regjeringen består av en førsteminister og tre statsråder. Førsteministeren og regjeringsmedlemmene må være valgt til Niues forsamling. Førsteministeren velges av et flertall i forsamlingen. Regjeringsmedlemmene utnevnes av forsamlingspresidenten, etter forslag fra førsteministeren. Forsamlingen kan kaste førsteministeren ved mistillitsvotum. Fire forsamlingsmedlemmer kan kreve at det holdes mistillitsvotum. Regjeringen er kollektivt ansvarlig overfor forsamlingen.[12]
Regjeringssekretæren har møte- og talerett i regjeringsmøtene, men har ikke stemmerett.[13]
Niues forsamling[rediger | rediger kilde]
Niues forsamling (niuisk: Niue Fono Ekepule) er landets folkevalgte, lovgivende forsamling. Den består av en forsamlingspresident og 20 medlemmer. 14 medlemmer velges fra valgkretser som utgjøres av landsbyene. Fordi landsbyene varierer i innbyggertall og noen av dem er små, velges de resterende seks forsamlingsmedlemmene en felles valgkrets for hele øya.[14]
Forsamlingspresidenten velges separat og alle som er valgbare til forsamlingen kan stille til valgt til denne posten. Forsamlingspresidenten har ikke stemmerett i forsamlingen, men må sanksjonere lovvedtak for at lover skal bli gyldige.[15]
Bortsett fra Niue People's Action Party, dannet i 1990 og omdøpt til Niue Action Party i 1993, har Niue ikke politiske partier. Partiet var ledet av Sani Lakatani, førsteminister fra 1999 til 2002. Etter at Lakatani gikk av fra statsministerposten forsvant partiet.[16] Kandidater stiller til forsamlingsvalg som uavhengige. Det er helst eldre landsbyledere som velges til forsamlingsmedlemmer.[17]
Domstolene[rediger | rediger kilde]
Domstolsvesenet består av Court of Appeal, som er høyeste instans, og High Court.[18] High Court med avdelinger for sivile saker, straffesaker og eiendomssaker. Justitiarius og øvrige dommere utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra regjeringen. Dommerne hentes fra New Zealand.[19]
Forvaltningen[rediger | rediger kilde]
Forvaltningen ledes av en regjeringssekretær.[13]
Niue Public Service Commission holdt opprinnelig til i Wellington i New Zealand, men har flyttet til Alofi og medlemmene utnevnes av Niues regjering.[20]
Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]
New Zealand har ansvar for militært forsvar av landet. Dette ansvaret blir kun iverksatt etter forespørsel fra Niues regjering.[10] New Zealand er ellers uten kontroll over Niue. Niue har ingen stående militær styrke.
Niue har gradvis tatt større hånd om utenrikspolitikken. Landet har diplomatiske forbindelser med flere andre stater.
I 1988 erklærte New Zealand at landet for framtiden ikke ville inngå internasjonale avtaler med virkning for Niue. FNs sekretariat har siden 1994 anerkjent at Niue selv kan inngå internasjonale avtaler.[21] Niue har undertegnet Havrettskonvensjonen, Cotonou-avtalen og Kjemivåpenkonvensjonen. Landet er medlem av noen internasjonale organisasjoner, blant annet FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), samt regionale organisasjoner som Pacific Community og Pacific Islands Forum.[10]
Niue sender en høykommissær til New Zealand,[22] som for sin del er representert i Niue med en høykommisjon i Alofi.[23] I 2007 inngikk Niue diplomatiske forbindelser med Kina.[24] Diplomatiske forbindelser med India[25] og Singapore[26] ble etablert i 2012. Det er også diplomatiske forbindelser med Cookøyene.[27]
Forholdet til Norge[rediger | rediger kilde]
Niue og Norge undertegnet i september 2013 en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker.[28]
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Skolevesenet ble mellom 1950- og 1970-tallet utbygd med grunnskoler i landsbyene. På grunn av synkende elevtall og antall lærere, ble ble de åtte grunnskolene i 1989 slått sammen og samlet i en felles grunnskole. Undervisningen skjer på niuisk og engelsk. Grunnskolen følger nyzealandske læreplaner.[29]
Øya har én offentlig videregående skole. Også den følger nyzealandske læreplaner, slik at elevene kan kvalifisere seg for videre studier i New Zealand. I 2010 hadde den videregående skolen et elevtall på 175.[30]
University of the South Pacific har et senter på Niue og legger til rette for fjernundervisning. Det private St. Clements University ble etablert i 2005.[30] En del studerer videre i New Zealand, Fiji og andre land i regionen. Regjeringen gir stipend for studier i utlandet.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Niue internasjonale lufthavn sør for Alofi har en ukentlig rute til Auckland i New Zealand.
Rederiet Matson South Pacific seiler med gods til Niue fra New Zealand.[31]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
- ^ a b Niue Census of Population and Households 2011, Statistics Niue, 2012, s. 10.
- ^ Niue Census of Population and Households 2011, Statistics Niue, 2012, s. 17.
- ^ Niue Census of Population and Households 2011, Statistics Niue, 2012, s. 9.
- ^ Niue Census of Population and Households 2011, Statistics Niue, 2012, s. 19.
- ^ Niue Census of Population and Households 2011, Statistics Niue, 2012, s. 45.
- ^ Niue Census of Population and Households 2011, Statistics Niue, 2012, s. 46.
- ^ Current and future climate of Niue, Niue Department of Meteorology and Climate Change, Australian Bureau of Meteorology, Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO), 2011.
- ^ «World's Smallest Island Nation Faces Uncertain Future», PDC Perspectives, vol. 1, nr. 2, januar 2004.
- ^ a b c d «Niue», New Zealand Ministry of Foreign Affairs and Trade.
- ^ Takelesi, Hima: «Niue», i Stephen Levine (red.): Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands, Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 151.
- ^ Takelesi, s. 152.
- ^ a b Takelesi, s. 153.
- ^ Takelesi, s. 154–155.
- ^ Takelesi, s. 154.
- ^ Takelesi, s. 156–157.
- ^ Takelesi, s. 155.
- ^ «Niue Courts System Information», Pacific Islands Legal Information Institute, University of the South Pacific School of Law.
- ^ Takelesi, s. 157–158.
- ^ Takelesi, s. 158.
- ^ Repertory of Practice of United Nations Organs. Supplement No. 8, De forente nasjoner, s. 10.
- ^ «Foreign Representatives to New Zealand. Diplomatic and Consular List. Niue», New Zealand Ministry of Foreign Affairs & Trade.
- ^ «New Zealand High Commission Niue», New Zealand Ministry of Foreign Affairs & Trade.
- ^ «China, Niue establish diplomatic ties», Xinhuanet, 12. desember 2007.
- ^ «India establishes Diplomatic Relations with Niue», Indias utenriksdepartement, 4. september 2012.
- ^ «The Pacific Islands», Singapores utenriksdepartement.
- ^ «Pacific Relations», Cookøyenes regjering.
- ^ Agreement between the kingdom of Norway and Niue concerning the exchange of information relating to tax matters, regjeringen.no.
- ^ «Niue Primary School and Early Childhood Education», Living Heritage.
- ^ a b «Education System», International Council for Open and Distance Education.
- ^ «Services», Matson South Pacific Limited.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Takelesi, Hima: «Niue», i Stephen Levine (red.): Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands, Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 151–160
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Statistikk og andre data om Niue i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
||||||||||||||||||||||||||||
.svg)
|
|||||
