Omtale fra Promenadekonserten 2004
Skrevet av Gunn Reidun Grønvik
Oktoberen kom, og jeg begynte å sjekke postkassen i spenning om programmet for årets Promenadekonsert med Ranheim Musikkforening var kommet. Endelig en dag var det kommet, og forventningene steg. Et godt sammensatt program med et godt jazzband, et godt korps, en god dirigent, gode solister og en god konferansier! Her kan ingenting gå galt.
Dagen er kommet, og finstasen blir tatt frem. Når vi entrer Frimurerlogen eller Royal Ranheim Hall, som Harald Martin Brattbakk kalte den, kjenner jeg stemningen på kroppen. Ballonger, flagg, serpentiner og festfine folk over alt. Det kan ikke bli bedre!
Inne i salen har Vikelven Jazzband allerede begynt. Det svinger fortsatt like mye av dem som det har gjort årene før.
Det blir mørkt i salen, og konserten åpnes som vanlig med ”Also Sprach Zarathustra”. ”Åååå, det hær bli så bra!!!” Harald Martin Brattbakk kommer inn på scenen i svart og hvitt som vanlig, men i dag var det dressen og slipset som var tatt frem, ikke spillerdrakten. Konferansieren mente at han måtte ha noen strøjobber i tillegg til fotballen, og da synes jeg virkelig han har valgt den rette jobben. En glimrende jomfrutur mener jeg Harald Martin hadde!
Programmet gikk videre. Plutselig hørte vi nydelig melodi fra munnspill, ”kor e personen som spille?”. Folk så seg rundt, og til slutt fikk vi øye på Tore Reppe som gikk rundt i salen og spilte.
Første nummer med solister fra musikkforeningen var Klarinettpolka med Hege Østraat og Marianne Reitan. Hva annet kan jeg si enn: imponerende!.
Årets sangsolist var Haldor Lægreid. Hans opptreden står til terningkast seks! Under alle de sangene han fremførte fikk jeg frysninger pga at det var utrolig bra fremført.
Gjennom hele første del av konserten viste Eivind Erdal sammen med Ranheim Musikkforening at de kan det de driver med, det tror jeg ingen vil protestere på. Imponerende kvalitet på et korps med ”bare” amatørmusikere!
Urfremføringen i år var laget av munnspillsolisten Tore Reppe. Svev var et veldig fint stykke, og jeg så godt at musikerne koste seg med å fremføre det.
Neste solist fra musikkforeningen var Bjørnar Oust med Bayriche Polka. Nok en gang greide korpsets egen solist å imponere meg! Bjørnar hadde virkelig kontroll på trombonen.
Til slutt kom den tradisjonelle avslutningen med Pomp and Circumstance. Publikum ble helt ville, vi veiver med flagg, blåser opp ballonger og kaster serpentiner. Det snør ballonger over publikum. En utrolig slutt på en utrolig konsert!!!
Men det var noe som manglet, en marsj, men som ekstranummer kom Ranheims spesialitet, nå var kvelden fullkommen!
Tusen takk for en fantastisk kveld! Vi sees til neste år, regner med at Royal Ranheim Hall er bestilt til 2005 allerede.