oslopuls mener

Flott,men friksjonsfri

Aldri har jeg sett proffere actionscener og riktigere samt fyldigere scenografi i en norsk krigsfilm, enn si flottere spesialeffekter.

Ytre sett er mye så bra, så bra, ja mer enn det. Vi får stundom følelsen av å følge et bevegelig kamera som gir en ekstra intensivert følelse av her og nå. Regiduoen Sandberg/Rønning har evnen til å besørge konsentrasjon og klarhet innen enkeltscener. De er dyktige til å tilspisse, til å la dramatiske varmegrader stige. Noe er stramt, stringent stilisert slik en gjennomført spenningsfilm krever.

Foto: Erik Aavatsmark / Filmkameratene AS

Filmen konsentrerer seg om Manus-innsatsen, først langs fronten i Finland, så de spektakulære fluktscenene gjennom vinduer i krigs-Norge, dernest sabotasjen mot listene over mulige norske soldater til Østfronten, så sprengningen av troppetransportskipet Donau.

Innimellom blir det tid til å berette kjærlighetshistorien fra Stockholm med Tikken og tegne et bilde av gjengen bak sabotasjene, som først ikke aner hva de driver med, men etter hvert griper alvoret. Dette er konsentrasjon om vennene, som er dagens stil, litt kompisfilm, litt støyende guttaktig. Men slik kan unge menn være under press.

Mange av skuespillerne har en frapperende portrettlikhet med sine forbilder. Noe annet er det at aktørenes kroppsspråk og talestil virker lite som 1940-tallets, som anmelderens øyne og ører ble trent i. Anakronismer høres også.

Aksel Hennie og Agnes Kittelsen i en scene fra filmen. Erik Aavatsmark / Filmkameratene AS

Men det siste er bagateller, særlig fordi Aksel Hennie er førsteklasses som Manus. Han har stjernens fremste kjennetegn, et åpent og uttrykksfylt blikk, det virker som en magnet. Hennie vekker nysgjerrigheten og tilfredsstiller den også, som oftest. At han har et smerteblikk gir rolletolkningen en voksende intensitet, et litt mer psykologiserende bilde av en snarrådig myk mann som er stor risikotager når det kreves. Og som ofte griper til flasken, for å roe nervene.

Max Manus er ingen utfordrende historierevisjon som danskenes ferske motstandsdrama Flammen og sitronen , selv om den avmytologiserer en av de store motstandsheltene litt, i hans egen ånd.

Foto: Erik Aavatsmark / Filmkameratene AS

Nordmennene har valgt en mer tradisjonell, friksjonsfri tilnærming og gjenforteller på litt upersonlig hovedstrømsmaner historien om dette motstandsmiljøet. Lite er egentlig originalt sett.

Figurene rykkes ikke altfor langt vekk fra det typemønster vi kjenner fra starten. Dermed forsvinner litt av spenningen, selv om begivenhetene er spennende nok, og det ofte risler langs ryggraden. Men noe mer kunne ha vært gjort, også fordi dette er kjent stoff for mange.

Jeg klager ikke på et norsk selvbilde av et uskyldig land som rives ut av uskylden, som må kjempe mot ensretting og mot rasering av rettsstaten, for selvrespektens skyld og fordi det er krig.

Foto: Erik Aavatsmark / Filmkameratene AS

Joda, her streifes motstandens moralske premisser i krigstid, for og mot. Her er temaer som mot, skjebne, livsvarig kjærlighet, konflikter som nesten kan minne om den antikke diktnings tragiske ironiske hvor den ærlige, gode vilje enkelte ganger gir de motsatte resultater av det som var hensikten.

Og alt skjer uten triumferende glorifisering, ganske nøkternt og nokså usentimentalt, akkurat som norske krigsfilmer har hatt for vane. Men vi savner altså en vilje til å ta flere risikoer i en film om risikotagere. Det er ofret til fordel for en film i høy kostnadsklasse: Den vil samle et villig publikum som gjerne ser gjenfortelling eller repetisjonskurs i det store kinoformatet.

Dette mener de andre avisene

Mer om "Max Manus":

- Akkurat slik var det, sa Gunnar Sønsteby og Tikken Manus om filmen, et bedre kompliment kan vi jo ikke få, jubler gjengen bak "Max Manus". Les intervju med "Oslogjengen"

Se rykende ferske bilder fra storfilmen "Max Manus"

– Veggen møter man hele tiden, det handler om å gå gjennom den, sier Axel Hennie. Les intervjuet

Gutter kan gråte av Max Manus uten at det føles flaut, mener skuespiller Christian Rubeck. Les intervjuet

Max Manus - Norges mest ambisiøse film Les hva skuespillerne og regissørene sa før filminnspillingen begynte.

Hva mener du? Skriv din anmeldelse nedenfor.

leserne mener