Skolebespisning på Lademoen, 1946. Fra Schrødersamlingen, Trøndelag Folkemuseum
(Trykk på bildet for full størrelse)
Skolemat
Skolemat har vært diskutert siden 1800-tallet, og ennå i dag diskuterer politikerne i landet vårt om skoleelever bør få mat på skolen eller ikke. I dag vet vi at mange barn og unge har med seg matpakke, men kanskje heller spiser annen mat dersom de har mulighet til det. Men når begynte man med matpakke?
Fra varmmat til Oslofrokost
I Tidsskrift for den norske lægeforening (2000: 120) kan vi lese i en artikkel av Øyvind Larsen at fra 1880-årene var det behovsprøvd skolebespisning i en del norske folkeskoler fordi man antok at noen barn fra dårligere stilte familier ikke hadde godt nok kosthold. I begynnelsen var det middagsmat som ble servert på skolen. Men i 1920-årene forandret skoleoverlegen i Oslo, Carl Schiøtz (1877-1938), denne ordningen, slik at skolebarna i Oslo isteden fikk frokost. For middag fikk barna som regel likevel når far og kanskje mor i huset kom fra arbeidet. Dessuten måtte foreldrene selv betale for skolematen, og da var ordningen med varmmat noe de fattige foreldrene ikke hadde råd til. Schiøtz fant ut at grovbrød, melk, rå grønnsaker og frukt var en fin måte å få barn i Oslo til å spise sunt på, gjerne kombinert med en skje tran til slutt. Han mente dette var en sunn erstatning som alle hadde råd til. Dette ble kalt Oslofrokosten, og ble etter hvert berømt også andre steder i landet.
Skolemat i Trondheim
Også i Trondheim fikk barn skolemat utover 1900-tallet. Skolematen bestod i begynnelsen av varmmat, og under 1. verdenskrig ble det servert havresuppe med melk og en skje tran. Fra slutten av 20-årene kom den berømte "Oslofrokosten". Med den nye sammensetningen av mat skulle nordmenn bli sunne og naturlige. Det "naturlige" skulle stå som en motvekt til det "urbane". På bakgrunn av Schiøtz og enkelte andre legers innsats ble "Oslofrokosten" en realitet. Barna fikk mat servert på skolen. Matpakka var ennå ikke blitt til.
Matpakke
Den økonomiske situasjonen i Norge var vanskelig. Ikke alle kommuner hadde råd til å betale for skolematen. Skolene ønsket "Oslofrokosten", men hadde ikke råd. Løsningen kom i 1936, da Distrikslege O.L. Lien ga ut rettledningen "Oslofrokosten som medbragt skolemat" i sitt distrikt Sigdal. Dette betydde at barna tok med maten hjemmefra. Denne formen for skolemat ble fort omtalt som "Skolefrokosten efter Sigdal-systemet", og ble etter hvert døpt om til Matpakka. Dette sa distriktslegen selv om sin oppfinnelse:
"- En bedring av kostholdet på landsbygden er påkrevd, derom er alle enige. Spørsmålet er metoden. (...) Medbragt "Oslofrokost" lar seg lett gjennomføre og uten noget ekstra bidrag."
