SIEC-sidene på www.winnem.com omhandler i
hovedsak tre temaer:
- Den franske adelsslekten de Créqui fra
Pas-de-Calais ( kapitlene 2 til 4 )
- Den hollandske offiseren Jean de Créqui
dit la Roche ( kapittel 5 ) og hans sønn Ahasverus de Créqui
dit la Roche som kom til Norge i 1657 ( kapitlene
6 til 10 )
- Ahasverus de Créqui dit la Roches ulike
anetavler og stamtavle frem til omkring 1850-tallet, og for noen ledd
lengre. I tillegg vises også anetavle for Ahasverus de Créqui
dit la Roches 1. ektefelle Judith Sweers (kapittel
12)
Jean de Créqui dit la Roches liv i Holland
kjenner vi noe til, og sønnen Ahasverus de Créqui dit
la Roches tid i Norge begynner etterhvert å bli godt beskrevet.
Han hadde mange barn, og er stamfar for flere slekter i Norge (
kapittel 11 ).
Adelsslekten de Créqui er også godt
beskrevet i Frankrike, men vi kjenner kke til hvordan den hollandsk-norske
grenen henger sammen med det franske hovedhuset. Ahasverus de Créqui
dit la Roche brukte adelsfamilien de Créquys våpen, det
syvarmede plommetreet som vi fremdeles finner som landsbyen Créquys
kommunevåpen i moderne tid. Vi kan derfor med rimelig grad av
sikkerhet anta at han er en "ekte" de Créqui - enten
fra en legitim eller en illegitim gren - og inntil det motsatte måtte
fremkomme lar vi neste kapittel om adelsfamilien stå som hans
"uoffisielle" anerekke - men altså uten noen overgang
fra det franske hovedhuset til den nederlandske grenen, og uten at vi
vet hvor de to skiller lag.
Oberstløytnant
Ahasverus de Créqui dit la Roche og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
- og SIEC
Ahasverus de Créqui
dit la Roche og hans nærmeste familie er så langt
omtalt i åtte artikler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift:
<>Olaf Jæger skrev i 1934 (NST
IV) og i 1935 (NST V) om henholdsvis Ahasverus
de Crequi dit la Roche senior som kom fra Nederland 1657, og om
sønnen, Ahasverus junior,
og dennes utenomekteskapelige sønn på Jæren. Den samme
jærbuen - den uekte sønnen - ble behandlet av Ola Aurenes
i NST IV, som en kort kommentar til Jægers første
artikkel. Også S.H. Finne-Grønn omtaler
Ahasverus samt et ellers ukjent barn av ham i Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap,
NST IV (1935, s. 143). Undertegnede
skrev artikkelen Omkring Ahasverus de Créqui i NST
XXXVI, bd. 4 (1998), og kort etter kom Tore Vigerust med noen
kommentarer i NST XXXVII, bd. 4 (2000). Den største
artikkelen om slekten som noensinne er publisert i NST, er den SIEC -
med undertegnede som hovedforfatter - har i NST XXXIX, bd. 1
(2003): Ahasverus de Créqui dit la Roche - slektshistorie fra
Nederlandene og Norge. De 71 sidene kan betraktes som en redigert
og organisert fremstilling av det vesentligste av det som er bygget opp
på disse nettsidene de siste årene. På sidene 452-454
i NST XXXIX, bd 4 (2004) bringer
jeg noen korte oppdateringer til artikkelen fra 2003. Det skal legges
til at allerede før sistnevnte blad ble sendt abonnentene kort
over nyttår 2005, har ytterligere materiell av interesse kommet
på bordet... Det er noe av sjarmen med genealogi. Se for øvrig
nedenfor for bestilling av NST fra Norsk Slektshistorisk
Forening.
Men: På disse nettsidene finnes langt mer stoff enn i den siste,
lange artikkelen, og i langt større grad presenteres og diskuteres
store og små spor. Disse sidene er SIECs mer eller mindre
(u)ryddige arbeidsbord.
Foranledningen til artikkelen i NST XXXVI (1998)
var disse internettsidene, som ble publisert første gang høsten
1997 med de opplysninger jeg da hadde om slekten - deriblant, naturligvis,
den nederlandske offiseren som kom til Norge sommeren 1657. To viktige
begivenheter fulgte. Det ene var at Britt Jæger Lindhjem tilfeldig
fant frem til sidene (hun så egentlig etter epostadressen til
sin bror, men fant meg...). Hun kunne fortelle om sarkofagkledene som
skulle vise seg å bli selve foranledningen for artikkelen i 1998.
Med dem kunne vi endre den genealogiske litteraturen, slik det går
frem av kapittel 6. Den andre var en epost fra USA, hvor Sigurd
Lambek - da bosatt i Newport, nå i Portland i Oregon - tok kontakt
med meg. Artikkelen som fulgte var et resultat av dette "nettmøtet",
og helt på tampen fikk også oberst Dag Strømsæther
fra Fredrikstad et lite innsmett, med henvisninger til litteratur om
Ahasverus' karriere her i Norge. Min innsats ved siden av selve forfatterskapet,
bestod i en forholdsvis grundig innlesning på Gyldenløvefeiden
1776-79 og påvisning av logikken i at Ahasverus døde i
Marstrand og ikke i Stavanger. Sarkofagkledene og deres budskap passet
med kart og terreng.
Deretter begynte ballen virkelig å rulle.
NST XXXVI, bd. 4 kom i realiteten på gaten først langt
ut på våren 1999, til tross for offisielt utgivelsesår
1998. I løpet av kort tid hadde kretsen av interesserte slektsgranskere
utvidet seg. En av dem som tok kontakt var Erik Tøndevold fra
Asker. Han tok overfor Sigurd Lambek og meg initiativet til å
skape en ad hoc-slektsforening med formål å forske på
slektene knyttet til oberstløytnanten. Det er foranledningen
til SIEC som ble formelt etablert 1. november 1999, og resultatet ser
du på disse sidene. Nedenfor finner du The
SIEC Newsletter, hvor du kan følge utviklingen av selve "foreningen".
Både medlemmene - i dag rundt 20 i tallet - og andre har bidratt
vesentlig til det som presenteres her. Jeg har hatt den store gleden
å lede SIEC siden 1999, og virksomheten har etterhvert satt et
sterkt preg på dette nettstedet.
SIEC er et barn av internett. Uten den raske kommunikasjonen
som er blitt gjort mulig de siste årene, er det ikke bare tvilsomt,
men sikkert at vi aldri hadde fått kjennskap til hverandre. Samtidig
har deler av nettet utviklet seg til å bli en god kilde til økt
genealogisk kunnskap, noen ganger direkte, men oftere som veileder til
interessant kildemateriell. Jeg skal verken utbrodere eller svartmale,
men gir dette generelle rådet: Kontroller og etterkontroller i
den grad du makter! Når det er sagt om internett, kan jeg legge
til at det samme gjelder den trykte litteraturen. Det er mye bra på
nettet, og det det er mye bra litteratur - men sunn skepsis er ikke
av det onde.
Da Arbeidsgruppen
for europeiske aner ble etablert i Norsk Slektshistorisk Forening
vinteren 2000, var det naturlig for Erik Tøndevold og meg å
bli med der. Samtidig passet vi på å melde inn SIEC som
gruppering. SIEC ble presentert for Arbeidsgruppen gjennom et foredrag
i NSFs lokaler allerede 5. februar 2000.
I juni 2003 ble
artikkelen Ahasverus de Crequi dit la Roche - slektshistorie
fra Nederlandene og Norge publisert i Norsk Slektshistorisk
Tidsskrift. Hovedforfatter er Carsten Berg Høgenhoff, og medspillere
og i stor grad derfor også medforfattere har vært et samlet
SIEC. Artikkelen omhandler Ahasverus' tid i Nederland før 1657,
en kort presentasjon av hans militære karriere, hans 1. kone Judith
Sweers anetavle fra 1200-tallet, stamtavler i tre generasjoner fra Ahasverus'
to ekteskap, og til sist en gjennomgang av teorier knyttet til hans
nærmeste opphav. I tillegg tilbakevises og korrigeres noen opplysninger
som fremkommer i norsk slektslitteratur og i historisk litteratur.
Heftet kan du bestille fra NSF, og det er
naturligvis en investering vi sterkt anbefaler! Se http://www.genealogi.no
eller send en epost til sekretar@genealogi.no
og vis til heftet og artikkelen.
Som i 1998, utgjør selve publiseringen en
milepæl i arbeidet. Samtidig er den bare et steg på veien.
Og som sagt: Disse nettsidene er et arbeidsverktøy for
SIEC. Vi presenterer og diskuterer det vi finner, og endrer både
innhold og konklusjoner når ny kunnskap gir ny forståelse.
Det vi legger frem må behandles med samme varsomhet som enhver
annen sekundærkilde! Sjekk på egen hånd om du har
mulighet - og kikk for all del innom her fra tid til annen for å
se hva nytt vi måtte ha brakt til torgs.
Alle konstruktive kommentarer og korreksjoner tas
imot med stor takk!
