Portaler

Kunsthistorie

Arkitekturhistorie

Bygningsvern

Kategorier

Antikken

Bysantinsk

Middelalder

Renessanse

Barokk

Klassisisme

Romantikk

Modernisme

Bilder

Fra Kunsthistorie

Lade Gaard i Trondheim er en fredet gård med bygninger fra tidlig 1800 tallet, men historien om Lader går tilbake til Harald Hårfagres tid. I dag er gården Reitangruppens finansielle og kulturelle senter.

Innhold 1 Historie 2 Anlegget 3 Litteratur 4 Eksterne lenker

Historie

I følge Snorre skal Harald Hårfagre ha bodd på Lade. Ladejarlene hadde også sete på Lade Gaard i vikingetiden. Olav Trygvason bodde også på Lade en kort tid.

Under middelalderen var Gården under Bakke kloster, men kom i privat eie i 1574 ved et maktskifte mellom danskekongen og Hans Ovessøn Rød. I 1661 ble Ringve og Drevle utskilt fra Lade Gaard. Johan Vibe som var generalløytnant, visestattholder og geheimeråd kjøpte gården i 1698. Da var bygningene i dårlig forfatning og ble revet, og nye oppført i 1704. Gården ble solgt til Hilmar Meinche som på nytt rev de eksisterende bygningene. De nåværend bygningene ble oppført i 1811.

Lade Gaard ble kjøpt av Trondheim kommune i 1917, og fredet i 1923. I perioden 1922—1960 holdt Norges Lærerhøyskole til i bygningene og de ble brukt av Sosialhøyskolen til 1994.

Lade Gaar ble kjøpt av Reitangruppen i 1992 som restaurerte den og ble deres hovedsete i 1995.

Anlegget

Det nåværende anlegget bygget i1811 er bygget av Hilmar Meinche som var inspirert av engelsk palladianisme. Anlegget er bygget rundt et uformet tun og bygningene ligger vinkelrett på hverandre. Hovedbygningen knyttes sammen med de to sidebygningen som flankerer den med beslsktet detaljering og understrekning av de horisontale linjene.

Anlegget regnes som et hovedverk innen norsk klassisk arkitektur. Bygningene er bevisst gruppert omkring det U-formet tunet. Anlegget er idag komplett bevart. Våningshuset er ut fra loggiamotivet på begge langfasadene og den gjennomgående midthallen tydeligvis inspirert av palladianske forbilder i England. Bruken av skyvevinduer, som var lite benyttet i Trøndelag, bekrefter også denne teorien. Huset er tømret med sinknov og novkasser. Det har en jevn vindusrytme og kraftig gurtgesims og takgesims med dekorbånd. Huset er laftet i 2 etasjer og har stående profilert panel og valmtak tekket med flat tegl. På hagesiden finnes 3 arker. Loggiaene står midt på de symmetrisk utformede langfasadene , bak 4 joniske søyler som bærer en forkrøplet arkitrav. Fasadene preges ellers av kraftig gurtgesims som markerer skillet mellom etasjene og av det brede gesimsbåndet med sterkt skjematissert girlanderbord. Tunet har en midtakse som fortsetter gjennom hovedbygningens midtsal. Salen har delvis bevart fransk panoramatapet fra tidlig 1800-tall.

Hagen ble ut utformet av Broder Lysholm Krogh på Kystad gård.

Uthusbygningene har samme panel og valmetak som stuebygningene noe som gir helhet i anlegget.

Litteratur

Div. forfattere; Byborgernes hus i Norge Fra middelalderen til idag Oslo 1963

Eksterne lenker

• Lade Gaard
• Klassisisme, Louis-seize (Europa 1760 - 1800, Norge 1760 - 1800)pdf