Norsk Komponistforening ble stiftet i Kristiania 24. oktober 1917

 

MILEPÆLER I HISTORIEN

  • 2014

    Norsk Komponistforening er vertskap for Nordiske Musikkdager som arrangeres sammen med Ultimafestivalen. Festivaltemaet er Nasjonen og sammenfaller med feiringen av grunnlovsjubileet 2014.
  • 2013

    Norsk Komponistforening flytter til nye lokaler i Kongens gate 24 sammen med Norsk Musikkforleggerforening og NOPA. Administrasjonen omorganiseres og styrkes med en kommunikasjonsressurs.
  • 2012

    Plateselskapet Aurora lisensieres til Grappa Musikkforlag og NKF oppretter to nye støtteordninger for innspilling.
  • 2011

    "Verker underveis" etableres som prosjektsamarbeid med Den Norske Opera & Ballett for å fremme utvikling av ny, norsk musikk for opera, ballett og orkester.
  • 2010

    NOPA, Norsk Komponistforening og Norsk Musikkforleggerforening presenterer en ny felles musikkforlagskontrakt.
  • 2005

    Norsk Komponistforening og NOPA flytter til Kongens gate 4 sammen med Ultimafestivalen, Det Norske Kammerorkester, Oslo Sinfonietta, Det Norske Solistkor, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, FONO, Musikkoperatørene med flere. Det innledes nye forhandlinger med NOPA om viderutvikling av samarbeidsavtalen. En behovsundersøkelse gjennomføres blant medlemmene. NKF lanserer nye nettsider. Ved utgangen av 2005 har NKF 132 medlemmer.
  • 2004

    Det nye operahuset i Bjørvika er under bygging, og interessen for opera er økende. NKF starter et prosjekt for å sikre mer tidsmessige vilkår for skaping av ny musikkdramatikk. Det tas blant annet initiativ til forhandlinger med Den Norske Opera om en mer oppdatert normalkontrakt for bestilling av opera, hvor avtalefestet rett til framføringsvederlag står sentralt.
  • 2003

    Gjennomføringen av Magma i Berlin gjør at det nordiske samarbeidet intensiveres og oppgraderes. Nordisk Komponistråd starter målrettet markedsføring av nordisk musikk og nettverksbygging overfor utenlandske festivaler. Arbeidet generer nye arenaer for norske komponister og Lasse Thoresen inviteres som treårig artist-in-residence til den prestisjetunge Radio France-festivalen Présences i Paris.      
  • 2002

    Synne Skouen blir valgt til Norsk Komponistforenings første kvinnelige leder. Nordiske Musikkdager legges til Berlin, og er for første gang utenfor Norden. Rolf Gupta engasjeres som kunstnerisk leder. Festivalen lanseres under navnet Magma i Berlin.
  • 2001

    NKF og NOPA flytter inn i samme lokaler og danner en felles politisk plattform for å styrke foreningsarbeidet. NKF er vertskap for det internasjonale operaforumet “NewOp”.
  • 2000

    “Årbok for samtidsmusikk” nedlegges til fordel for en årlig essaysamling som får navnet “Lydskrift”. CD-etiketten Hemera avvikles, og alle CD-utgivelser fra NKF heter heretter Aurora. Norsk Musikkinformasjon åpner nettstedet “Ballade.no” med støtte fra NKF.
  • 1999

    Det årlige fagseminaret i Åsgårdstrand arrangeres for første gang med temaet: “Verket i offentligheten”.
  • 1998

    Årets Verk erstattes av opphavsmannsprisen “Edvard” – et samarbeid mellom NKF, NOPA og TONO. Prisen deles ut for første gang under et direktesendt TV-show fra Grieghallen under festspillene i Bergen. De første prisvinnerne fra NKF var John Persen, Jon Øivind Ness og Knut Nystedt.
  • 1997

    “Operatoriet” skal stimulere til produksjon av ny norsk musikkdramatikk. Norsk Komponistforening, Den Norske Opera og Opera Vest samarbeider om prosjektet. “Ballettlaboratoriet” opprettes etter samme prinsipp. Tidsskriftet “Nye Musikken” nedlegges. NKF etablerer “Årbok for norsk samtidsmusikk”.
  • 1996

    Kunstnerbolig i Paris etableres til arbeidsopphold for komponister. Musikalsk utvekslingsprosjekt med Japan og kulturpolitisk samarbeid med Sør-Afrika igangsettes.
  • 1995

    NKF selger aksjene i Musikkdistribusjon A/S og deltar i opprettelsen av Musikkoperatørene A/S, et uavhengig distribusjonsselskap for norsk musikk. NKF inngår samarbeid med Rikskonsertene, Ny Musikk, Norsk Musikkinformasjon og NRK om utgivelsen av tidsskriftet “Nye Musikken”.
  • 1994

    NKF inngår avtale med Norske Film- og videoprodusenters forening om bestillingshonorar for musikk til spillefilm og dramatiske kortfilmer.
  • 1993

    NOTAM – Norsk Senter for Teknologi, Akustikk og Musikk blir formelt etablert i forbindelse med årets Ultimafestival.
  • 1992

    NKF feirer 75-årsjubileum. Til feiringen utgis et tobinds bokverk: "Norsk Samtidsmusikk gjennom 25 år" og "Norsk Samtidsmusikk; Arrangement, arenaer og aktører." NKF arrangerer også en jubileumsfestival med til sammen 15 konserter med verker av egne medlemmer. NKF etablerer CD-etiketten HEMERA, hvor komponistenes egenproduserte innspillinger skal profileres.
  • 1990

    Verdensmusikkdagene (ISCM) arrangeres i Oslo.
  • 1985

    Ordrekontoret for "smalt" repertoar på CD, Musikkdistribusjon AS, blir opprettet. NKF og NOPA går inn med til sammen 40 % av aksjekapitalen. Alf og Leslie Hurums minnefond blir opprettet. NKF og Trondheim Symfoniorkester samarbeider om "Komponistverkstedet" i Trondheim.
  • 1983

    Innspilling, produksjon og markedsføring av NKFs og NOPAs egne plater ved opprettelse av et innspillingskontor. Et videoutvalg arbeider med en prøveproduksjon på video.
  • 1980

    Plateserien "Contemporary Music from Norway" utgis i samarbeid med Polygram A/S. Contemporary-serien ble tildelt Spellemannprisen i åpen klasse i 1980.
  • 1978

    Garantiinntekt blir for første gang tildelt to komponister etter innstilling fra NKFs stipendkomite. Norsk Musikkinformasjon (NMI) åpner offisielt13. juni. NKFs note- og lydbåndarkiv med tilhørende opplysningskartotek blir overflyttet. NMI skal ta seg av kopiering, stemmeutskrifter og spredning av noter, fonogram, biografier og verkfortegnelser.
  • 1977

    Oslo Konserhus kjøpte elleve komposisjoner, hvorav åtte var komponert av foreningens medlemmer i anledning åpningen av konsertkuset 22. mars. 24. oktober: 60-års jubileum for NKF markeres med mottakelse i Oslo Konserthus og påfølgende konsert i Konserthusets lille sal.
  • 1975

    Offisiell åpning av Norsk Studio for Elektronisk Musikk 11. november på Høvikodden.
  • 1973

    NKF inngår avtale med NRK om bestilling av spesialkomponert musikk til bruk i radio- og fjernsynsteatrets sendinger. NKF inngår avtale med Norsk Musikkforleggerforening om trykningsbidrag til noter. NKF inngår avtale med de berørte parter om musikk til norske spillefilmer i fjernsynet. NKF oppretter en pris for utøvere. Den første som mottar prisen er Kjell Bækkelund. NKF støtter opprettelse og drift av et studio for elektronisk musikk i Norge sammen med Norges musikkhøgskole, Kunstsenteret Høvikodden og Norsk kulturråd.
  • 1971

    29. oktober: Nordisk Komponistråds 25-årsjubileum feires med en symfonikonsert i Universitetets aula og påfølgende middag på Munch-museet.
  • 1967

    NKFs 50-årsjubileum markeres i Oslo over fem dager. Fem bestillingsverk blir urfremført, og i anledning jubileet blir det utgitt tre grammofonplater. Selve dagen, 24. oktober, var H.M. Kong Olav til stede ved jubileets orkesterkonsert.
  • 1966

    Det Norske Komponistfond har sin første avkastning.
  • 1965

    "Årets verk"-prisen blir stiftet etter vedtak i TONOs representantskap. Komponistkonkurranse i forbindelse med Musikkselskabet Harmoniens 200-årsjubileum. Det Norske Kulturfond opprettes.
  • 1964

    Nordisk Råds musikkpris etableres. Prisen er på 50 000 DKR og deles ut hvert 3. år.
  • 1963

    Avtale med Norsk Phonogram A/S (Philips) om produksjon av plater med norsk samtidsmusikk.
  • 1960

    Opprettelse av Statens Musikkråd. Normalkontrakten med forleggerne foreligger. Kontrakten er bindende for NKFs medlemmer. NKF er etablert som fagforening. Nordisk Komponistråd vedtar at elektronisk musikk kan inngå i programmene til Nordiske Musikkdager.
  • 1959

    Avtale med Egil Monn-Iversen AS og Norsk Musikkproduksjon om utgivelse av verker på plate.
  • 1958

    Staten oppretter kunstnerlønn.
  • 1956

    TONOs stipendkomite setter av kr 5000 til en kammermusikk-konkurranse – en forløper til "Årets verk".
  • 1952

    NKFs propagandakomité initierer utbygging av et lydbåndarkiv for norske verker.
  • 1951

    UNESCOs internasjonale musikkråd, IMC/CIM, opprettes. CIM arrangerer årlige møter under navnet "Rostrum of composers".
  • 1950

    Christian Sindings fond opprettes. Stortinget bevilger to treårige stipender á kr 3000 per år.
  • 1949

    Komposisjonskonkurranse i anledning innvielsen av Oslo Rådhus og Oslo bys jubileum. Statens komponiststipend økes til kr 5000.
  • 1946

    “Sakkyndig råd” opprettes for å avlaste styret i saker der kunstnerisk vurdering er sentralt.
  • 1945

    Opprettelse av Nordisk Komponistråd, som arbeider med normalkontrakt, avtale for leie av notemateriale og Nordiske Musikkdager.
  • 1943

    "Norsk Musikkliv" opprettes som informasjonsmagasin for NKFs medlemmer. Det avvikles i 1950, og erstattes av tidsskriftet "Nordisk Musikkultur".
  • 1936

    Medlemskvelder med fremføring av ny norsk musikk arrangeres av NKF helt frem til 1945. nyMusikk overtar organiseringen etterhvert.
  • 1934

    "Propagandakontoret" etableres for å spre norsk samtidsmusikk.
  • 1930

    "Olaf Schous legat" og "TONOs fond for komponister og deres etterlatte" blir opprettet. NKFs styre og NTS danner en felles innstillingskomite for statens legater og stipender.
  • 1928

    TONO opprettes for ta seg av innkrevingen av framføringsvederlag. Som stifter har NKF fire av syv styremedlemmer i TONO. (27. november 1928). NKF har nå 44 medlemmer.
  • 1927

    Vervekampanje igangsettes for å få med flere kunstnerisk kvalifiserte norske komponister i foreningen.
  • 1926

    Inntektene av alle frie komposisjoner inngår som en del av NKFs innkrevingsarbeid.
  • 1925

    Oppførelsesavgiften går direkte til komponistene. 10 % av avgiften avstås til Komponistforeningens arbeid.
  • 1922

    Normalkontrakt mellom komponist og forlegger drøftes.
  • 1918

    1. januar: NKF krever "avgifter" av norske komponisters verker ved konserter og offentlige oppførelser. De innkomne midlene går til et fond som driftskapital for foreningen. NKF har 17 medlemmer.
  • 1917

    Norsk Komponistforening (NKF) blir stiftet i Kristiania 24. oktober 1917.
  • 1916

    Signe Lunds avisartikkel "Våre komponisters kår" forårsaker inngående diskusjoner i NTS.
  • 1912

    Norsk Tonekunstnersamfunn (NTS) blir stiftet.


Norsk Komponistforening (NKF) ble stiftet i Kristiania 24. oktober 1917:

”En generalforsamling avholdtes hos Brødrene Hals den 24. oktober 1917. Foreningens love, som var forberedt av en komité bestaaende av herrerne Eyvind Alnæs, Nils Larsen, Per Reidarson og Gerhard Schjelderup, vedtoges enstemmig. Man besluttet snarest mulig at indkræve avgifter av medlemmenes verker ved alle offentlige opførelser, og indtil videre gi avkald paa indtægter til fordel for foreningen.” Det første styrets formann var Gerhard Schjelderup. Eyvind Alnæs var viseformann og David Monrad Johansen sekretær og kasserer. I styret satt dessuten Alf Hurum, Inga Lærum Liebich, Johan Backer Lunde og Trygve Torjussen.

Vederlag for bruk av musikk
I 1917 manglet man grunnlag, bortsett fra et par lovparagrafer om forfatter- og kunstnerrett, for å få musikkbrukerne til å betale for musikken de brukte. Den nystartede foreningen med 12 medlemmer hadde ikke stort annet å appellere til enn følelsen for moralsk forpliktelse. I det første skrivet ble avgiftene som skulle betales ved offentlige framførelser av komponistenes verker satt til:

1) Sanger og klaverstykker pr. stk: kr 1,00 til kr 3,00
2) Kammermusikk pr. stk: kr 3,00 til kr 6,00
3) Symfoni etc. pr stk: kr 10,00 til kr 50,00
4) Oratorium pr. stk: kr 60,00 til kr 100,00

Den første innkreving skjedde i sesongen 1918/19, og allerede i februar 1918 kom de første innbetalingene. For sanger ble det betalt 50 øre. for orkesterverker 10-25 kr og det samlede resultat for Norsk Komponistforening det første året var kr 67. Til sammenlikning betalte musikkbrukere i Norge i 2003 inn over 200 mill. kr til TONO. En 30 minutters symfoni innbringer i dag ved konsertframførelse ca 20 000 kr.

Åndsverksloven
Lov om åndsverker av 6. juni 1930 var et langt skritt videre i å sikre den skapende kunstneren økonomisk trygghet. Loven gir detaljerte regler for overføring av retten til andre, for alle former for bruk (og misbruk) av åndsverk.
Ennå før denne loven var blitt til virkelighet, hadde imidlertid NKF tatt et viktig skritt for å etablere en sikrere ordning av innkrevingen. Etter mønster av nabolandenes copyright-byråer organiserte daværende formann Arne Eggen, sammen med Tønnes Birknes, TONO, ”Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå” som også omfattet en egen gruppe for underholdningskomponister, tekstforfattere og musikkforleggere.

Et annet gjennomgangstema i komponistforeningens arbeid var den såkalte normalkontrakten, en fast avtale mellom komponistene og forleggerne. I april 1960 ble denne undertegnet, og skulle fra da av brukes i alle tilfeller av kontraktsforhold mellom en norsk komponist og et norsk forlag.

Styreformenn/-ledere siden starten i 1917
1917-1921: Gerhard Schelderup
1921-1923: Eyvind Alnæs
1923-1925: Per Reidarson
1925-1927: Trygve Torjussen
1927-1945: Arne Eggen
1945-1972: Klaus Egge
1972-1974: Finn Mortensen
1974-1979: Arne Nordheim
1979-1985: Kåre Kolberg
1985-1988: Sigurd Berge
1988-1991: Nils Henrik Asheim
1991-1997: Håkon Berge
1997-2002: Glenn Erik Haugland
2002-2006: Synne Skouen
2006-2012: Asbjørn Schaathun
2012-        : Åse Hedstrøm