Harriet Backer, norsk maler, regnes som en av sin generasjons fremste norske malere, og rundt 1900 var hennes malerskole et viktig ledd i utdanningen av norske kunstnere. Hun er særlig kjent for sine interiørmalerier, som utmerker seg ved en fin lysvirkning. Som kolorist er hun av de fremste i norsk kunst, påvirket av impresjonismen som hun møtte i Paris i 1880-årene. Blant hovedverkene hennes er Blått interiør (1883), Chez moi (1887), Ved lampelys (1890), Barnedåp i Tanum kirke (1892) og Kortspillere (1897).
Hun gikk 1861–65 på Eckersbergs malerskole i Christiania, og etter studier i Tyskland og Italia, og to år hos Knud Bergslien, drog hun 1874 til München og ble elev av Eilif Peterssen.
1878 drog hun til Paris, de to første vintrene var hun elev av Léon Bonnat. Her utformet hun på naturalistisk grunnlag, men med tydelige impulser fra impresjonismens lys- og fargestudium, sitt tidlige, finstemte interiørmaleri. I hennes første betydelige arbeid, Solitude (1878–80), var interiøret malt i München, mens figurene var malt i Paris. Andre kjente malerier fra denne tiden er: Andante (1881), Blått interiør (1883) og Chez moi (1887).
Avgjørende for hennes senere utvikling ble oppholdet på Fleskum i Bærum somrene 1886–87 sammen med Werenskiold, Munthe, Peterssen og flere. Året etter vendte hun hjem til Norge for godt. Fra nå av ble de gamle bondestuene og kirkerommene hennes kjæreste motivkrets. Bygd på et inntrengende studium av perspektiv og lysforhold utfoldet hennes kunst seg koloristisk stadig rikere og friere; hennes beste bilder har en fylde og stofflighet i fargen som gjør dem til noe av det mest verdifulle i norsk kunst. Med fin sans for det menneskelige og for samspillet mellom rom og figur anbrakte hun gjerne en eller flere personer i sine interiører, for eksempel iVed lampelys (1890, Rasmus Meyers Samlinger). Andre kjente malerier er Inngangskoner og Sjelesorg (begge 1892). De bæres av en religiøs grunntone, som også preger flere av hennes mer figurrike kirkeinteriører, Eksempel på dette er Altergang i Stange kirke, (1903, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet).
Koloristiske hovedverker er Barnedåp i Tanum kirke (1892) og Kortspillere (1897), begge i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriets eie, og det praktfulle, fargerike interiør Uvdal stavkirke (1904–09, Bergen Kunstmuseum/Rasmus Meyers Samlinger).
På sine eldre dager tok hun også opp igjen stillebenmaleriet. Enkelte landskaper og portretter,Kitty Kielland (1883), Johan Backer Lunde (1896) og et selvportrett (ca. 1900) avrunder bildet av hennes sparsomme produksjon. Hun drev 1889–1912 en godt besøkt malerskole, og har påvirket en rekke yngre malere. Harriet Backer er fyldig representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og i Bergen Kunstmuseum/Rasmus Meyers Samlinger.
I Holmestrand, der hun ble født og levde de første ti årene av sitt liv, står det en bronseskulptur reist til minne om henne og søsteren, pianisten Agathe Backer Grøndahl (Søstrene Backer), utført av Ada Madssen 1982.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.