Møt journalisten som hoppet av en fast og trygg jobb i NRK og ble samisk klesdesigner med etableringen av ABANTI. Nå har hun to butikker i Finnmark, nettbutikk og utsalgssted i Alta og Tromsø. Neste år står Oslo for tur. Anne Berit Anti fra Karasjok er ikke som andre gründere. Hun er veldig mye mer.

Sett Nordfra møter Anne Berit Anti i butikken hun har på Grensen skole i Karasjok ved grensa til Finland. Her finner vi klær i ull og silke med eget samisk design. Til neste år starter den kreative gründeren med vesker og sko i sitt repertoar.

Hun er ikke av dem som ligger på latsiden. Mens vi snakker med henne pakker hun ut varer, tar telefonen, rydder, forteller historier og viser frem butikken – alt omtrent samtidig.

– Gründertilværelsen er veldig travel, det er nesten ikke tid til tissepauser. Men så lenge jeg har det artig og brenner for det jeg gjør, betyr det ingenting at det går fort i svingene.

En av få kvinnelige gründere

Anne Berit Anti har gjort det mange drømmer om; Startet sin egen bedrift. I tallene til Statistisk Sentralbyrå er hun blant de 30 prosent av gründere som er kvinner.

– Kvinner satser ofte på næringer hvor det er mindre sannsynlighet for å lykkes, sier forskningsleder Leo Grünfeldt i Menon til NRK. Hans forskning viser at kvinner etablerer seg i næringer som er arbeidsintensive, mens menn starter i bransjer hvor man må investere mer og der man kan tjene mer, som innen IT, energi og kommunikasjon.

– Dessuten unngår kvinner risiko i større grad enn menn, og gir opp fordi inntjeningen ikke står i stil med innsatsen, ifølge Grünfeldt.

Men det har ikke Anne Berit planer om. For ei knapp uke siden åpnet hun ny Abanti-butikk i Kautokeino. Hun angrer ikke på at hun sluttet som en godt betalt journalist og gikk over til en usikker gründertilværelse.

– Jeg tjener ikke all verden, men klarer meg. Dessuten liker jeg å jobbe med samisk design, misliker rutiner og trives med masse arbeidsinnsats. Jeg har ingen planer om å gi meg, heller tvert i mot. Neste år skal Abanti inn i Oslo-butikker!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det startet med kofta

Anne Berit hadde en tøff periode før hun bestemte meg å bli designer. Hun jobbet i NRK Sápmi som vaktsjef, men selv om hun likte den travle journalistikk-tilværelsen, følte hun at det var noe som manglet.

– Jeg begynte å sy kofter og kjoler, det hadde jeg aldri gjort før. Det var morsomt og utfordrende i begynnelsen, men etter hvert ble også det kjedelig. Jeg ville noe mer, og tanken på å bli designer i voksen alder ble mer og mer fristende.

I 2008 søkte hun Kunshøgskolen i Oslo. Det var over 65 søkere det året, og opptaksprøvene var krevende. Like før siste opptaksintervju reiste Anne Berit til Oslo, kjøpte leilighet og avsluttet intervjuet med å si: – Jeg skal bli designer, med eller uten deres hjelp. Hun var en av 7 som kom inn det året.

Etter endt utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo var valget lett. Hun startet Abanti og overførte sine journalistiske egenskaper til designerrollen og tar opp samiske spørsmål ved å bringer samfunnstema ut på catwalken. Designet blir skapt i Sápmi, men produsert i Litauen og Latvia. Anne Berit er i ferd med å realisere den store drømmen, nemlig å etablere et motehus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gode hjelpere

– Det er ikke vanskelig å starte butikk når man har gode hjelpere, sier Anne Berit med takknemlighet i stemmen.

I fjor fikk hun Turid Turunen med på laget, ei dame som kan butikkdrift, marked og regnskap. I tillegg har hun familie og gode venner som stiller opp når det trengs. Hun legger til at en etablering som Abanti hadde vært vanskeligere uten samarbeidspartnere som blant andre Maret Anne Sara og Marie Louise Somby.

– Sametinget har også vært en uvurderlig støtte, jeg fikk drahjelp fra dem for å sjekke ut om det var rom for samisk design. Uten dem hadde jeg slitt. Dessuten har de gode kurs og kompetanseprogram som for eksempel Dáhttu-programmet. Sametinget er gull verd for all næringsvirksomhet og kultur i Sápmi.

Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) er rådsmedlem for næring i Sametinget. Hun er glad for å høre at støtteordningene som fins er relevant for nye gründere.

– Vi må huske på at kulturnæringer er den raskest voksende av alle næringer, dette er fremtidens økonomi. Å være med å støtte og utvikle kulturnæringsaktører som Anne Berit Anti her i Sápmi er viktig, og det er noe Sametinget vil fortsette med fremover.

Sametinget jobber nå med en strategi for å øke sysselsettingen i de samiske kulturnæringene.

Sammen med samiske kulturnæringsaktører er målet å komme frem til tiltak som vil gjøre hverdagen lettere for samiske kulturentreprenører og styrke næringen der den trenger det.

– Vi kommer til å gå videre med kulturnæringssatsinga med støtteordninger, kompetanseheving og samlinger. Vi har mange ulike prosjekter innenfor dette området og det er viktig å være med på å satse på gründere som skaper nye arbeidsplasser i Sápmi, sier Muotka.

– Samisk design skal lages med respekt

Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er Anne Berits største inspirasjonskilde i arbeidet med å designe nye produkter. Likevel er hun opptatt av å presentere det samiske i vestlig moteverden på en nyskapende måte.

– Samisk kultur er et skattkammer av identitet, tilhørighet, opplevelse og nyheter. Det handler om hvordan vi føler oss, og bruke det som inspirasjon i å skape nytt design. – Akkurat nå har jeg masse rein i mine klær, jeg kommer jo fra en reindriftsfamilie. Samtidig er det veldig viktig å følge med på trendene i verden og la det smelte sammen med det tradisjonelle.

Anne Berit er tydelig på at når man henter inspirasjon fra samisk kultur må man tenke seg godt om, følge magefølelsen så man ikke tråkker folk på tærne. Samisk kultur er sårbar og må behandles med respekt når man jobber med design.

– Jeg har sagt nei til motefolk som har spurt meg om å lage samiske mønster i deres klær. De ville bruke meg som alibi. Det takket jeg selvsagt nei til.

Anbefaler gründertilværelsen

Anne Berit anbefaler gjerne andre til å sates på gründertilværelsen. Men med anbefalingen kommer det også råd.

– Du må ha en god idé, noe som selger og du må kunne selge det. Så må du elske jobben din, ha ståpåvilje, forberede deg på at det kommer kristetider, ha ressurser og økonomi, være løsningsorientert og like utfordringer. Hvis du orker det er det bare å sette i gang.

Hun legger til at du ikke kan drømme om ferie, og det er ikke fast inntekt de første årene.

Lønn for strevet er at man får oppfylt sine drømmer og skape noe eget, sier Abanti-gründeren og ser lyst på fremtiden. Hun drømmer om et stort samisk designsenter med flere samiske designbutikker. Men det er enda et stykke å gå. Akkurat nå er det nybutikken i Kautokeino som tar mye tid, samtidig er hun aktiv på julemesser og i nettbutikken sin nå før jul.

Men hun stiller gjerne opp for å gi gode råd til de som har en gründerdrøm.

– At jeg har etablert min egen drøm og trives i en travel oppbyggingsperiode med Abanti er et bevis på at jeg gjorde det rette ved å gå fra journalisitikk til design. Det angrer jeg ikke på!