Progressivt rockeband fra Oslo, dannet i 1970 og oppløst i 1981. Ruphus var et av flaggskipene innen norsk rock på 70-tallet. Bandet oppnådde stor anerkjennelse i flere europeiske land, og var mer populære i Vest-Tyskland enn de noensinne var hjemme i Norge. I løpet av sin karriere utviklet Ruphus seg fra å spille hard, progressiv rock til å bli ledende innen jazzrock.

Ruphus ble dannet i februar 1970, da Asle Nilsen (fløyte) ble medlem av bandet Cat Food. Medlemmer kom og gikk, og fra den første besetningen var det bare Nilsen og Hans Petter Danielsen (gitar) som var tilbake da den første ordentlige besetningen av Ruphus ble en realitet sommeren 1972. Da hadde også Nilsen overtatt rollen som bassist. Foruten ham og Danielsen besto bandet nå av Kjell Larsen (gitar), Håkon Graf (keyboards), Gudny Aspaas (vokal), Rune Sundby (vokal) og Thor Bendiksen (trommer).

Platekontrakt med Polydor ble skrevet våren 1973. Samme sommer gikk turen til et hus i Meråker, hvor Ruphus forberedte seg en hel måned før gruppen gikk i studio med produsent Stein Robert Ludvigsen. Albumet New Born Day inneholdt hardt­slående rock, med klare referanser til utenlandske storheter som King Crimson, Jethro Tull, Yes og Savage Rose (det siste takket være Aspaas’ kraftige stemme). Med to gode vokalister i front, markerte Ruphus seg som et band i en klasse for seg. Kort tid etter utgivelsen av New Born Day sluttet Danielsen, og de gjenværende seks laget singlen «Flying Dutchman Fantasy». Danielsen ble en av landets anerkjente lydteknikere, og hadde senere en finger med i spillet på flere av platene til Ruphus.

Våren 1974 sluttet Sundby, og Freddy Dahl (Junipher Greene) tok hans plass for en kort stund. Innen høsten kom, var både Aspaas og Dahl ute av bandet, og dermed sto Ruphus uten vokalister. Rune Østdahl ble ny vokalist, mest fordi stemmen hans lignet stemmen til Jon Anderson i Yes. Den neste LP-en, Ranshart, ble følgelig veldig Yes-aktig, helt ned til detaljene på plateomslaget. Platen fikk imidlertid dårlig mottakelse, og i 1975 gjennomgikk Ruphus en helt nødvendig musikalsk forandring. Østdahl sluttet, og Aspaas ble invitert tilbake igjen.

Graf var begynt å spille sammen med Jon Eberson (Jon Eberson Group) i jazzrockgruppen Moose Loose, og inspirasjonen derfra tok han med seg tilbake til Ruphus. Både Larsen, Nilsen og Bendiksen var begeistret for de raffinerte jazz-komposisjonene til Graf, og [ Terje Rypdal ble hyret som produsent da bandet gikk i studio i desember 1975. Resultatet ble Let Your Light Shine, et album som både var en milepæl og et vendepunkt i Ruphus’ karriere. Platen ble inngangsbilletten til det europeiske markedet, og da spesielt det tyske. Via en manager klarte gruppen å få noen spillejobber i Vest-Tyskland våren 1976, og da de dro ned igjen for en turné i oktober 1976, ble de møtt med fullsatte saler. Tyskerne hadde forberedt turneen godt; albumet Let Your Light Shine var utgitt på selskapet Brain og ble spilt mye på radio.

Akkurat da suksessen begynte, mistet Ruphus to viktige medlemmer: Håkon Graf valgte å satse på egen hånd (blant annet med gruppen Hawk On Flight), mens Gudny Aspaas var blitt mor og ville konsent­rere seg om det fremfor å reise Europa rundt med en gjeng langhårete jazzrockere. Jan Simonsen (keyboards) kom med sommeren 1976, mens Sylvi Lillegaard ble ny vokalist fra januar 1977. Den nye besetningen laget to vellykkede album; Inner Voice (1977) (igjen med Rypdal som produsent) og Flying Colours (1978), med Ruphus selv som produsenter), begge med Larsen som bandets hovedkomponist. Bandet tilbrakte nå stadig mer tid i Vest-Tyskland, og levde nærmest i eksil.

Høsten 1978 gjennomgikk Ruphus enda en omrokkering i besetningen. I tur og orden sluttet Bendiksen, Simonsen og Lillegaard, for å bli erstattet av Udo Damen (trommer), Kjell Rønningen (keyboards) og Gudny Aspaas (som dermed var medlem for tredje gang). Innen gruppen gikk i studio for å lage albumet Man Made (1979), hadde Udo Damen sluttet. Ny trommeslager ble Bjørn Jenssen, som hadde spilt sammen med Rønningen (og Freddy Dahl) i gruppen Saluki.

Man Made ble innspilt i England med Steven O'Donnel og Colin H. Jennings som produsenter. Alt materialet var komponert av Larsen, mens Lillegaard skrev alle tekstene. Den nye utgaven av Ruphus dro ut på en omfattende Europa-turné, men selv om den var vellykket gikk bandet mot oppløsning. Aspaas sluttet for tredje gang, Rønningen hoppet av, og til å erstatte dem ble Freddy Dahl tilkalt igjen. Ruphus gjorde noen innspillinger som kvartett våren 1980 og holdt noen konserter i Tyskland. Men da høsten kom, var det slutt. En besetning bestående av kvintetten som spilte inn Let Your Light Shine – Jenssen, Nilsen, Graf, Aspaas og Bendiksen – gjennomførte en siste turné i Tyskland våren 1981.

Kjell Larsen startet sitt eget band, kalt Larsen, og laget en LP med dem før han slo følge med Jon Eberson i et ensemble kalt Work Funny Hours. Han har senere deltatt i flere prosjekter, blant annet gitartrioen Pigalle Guitar Ensemble sammen med Bjørn Kristiansen (fra Aunt Mary) og Preben A. Olram. Asle Nilsen startet lydutleiefirmaet Crusing, og var i 1983–84 medlem av New Jordal Swingers. Gudny Aspaas laget en soloplate, mens Bjørn Jenssen ble medlem av Jon Eberson Group. Han har senere markert seg som trommeslager i Dance With A Stranger.

En dobbel samle-CD ble utgitt i 1996. Den ene av platene inneholdt de beste innspillingene, mens den andre besto av tidligere uutgitte opptak – deriblant det siste kuttet, som Ruphus spilte inn som kvartett i april 1980. I forbindelse med utgivelsen kom det forespørsler om nye konserter med Ruphus. Dessverre var det ikke mulig å gjennomføre, og mye av grunnen var at gruppens trommeslager Thor Bendiksen nå led av tinnitus.