Kvitsøy kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°3′49,896″N 5°24′58,536″Ø

Kvitsøy kirke
Kvitsoy Church.jpg
Kvitsøy Foto:Roar Johansen
Generelt
Byggeår:  Omkring 1591 - 1620
Endringer:  1797, 1841, 1951, 2003
Kirkegård:  Kirken har kirkegård
Arkitektur
Teknikk:  Tømret
Materiale:  Tre
Takrytter:  Over koret
Kor:  Rett avsluttet kor
Skip:  Enskipet
Kirkerommet
Prekestol:  1620 med dekor
Døpefont:  1100-tall fra St. Clemenskirke
Alter:  Altertavle fra 1620 laget av Lauritz snekker antakelig malt av Gottfried Hendtzchel
Plasser:  150
Diverse:  Kirken har rankedekor på langveggene
Commons-logo.png
Kvitsøy kirke bilder på Commons
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune
Døpefonten
Foto: Nina Aldin Thune

Kvitsøy kirke er en trekirke på Kvitsøy i Rogaland som ble oppført engang før 1591, men stod ferdig med altertavle og prekestol ca. 1620.

Historie

Det var en kirke på Kvitsøy i tidlig middelalder fra første halvdel 1100-tallet som var viet til St. Clemens. Den lå på Krossøy, like utenfor bosetnngen i Leiasundet og i nærheten av steinkorset i Leiasundet. Kirkeruinen er omtalt av Wilhelm Frimann Coren Christie i 1842 som: «Grundvolden av et Capel med cirkelrund Indhegning omkring..» I 1915 ble den gjennoppdaget og det ble foretatt arkeologiske utgravinger. Steinkirken hadde vært skjev med et firkantet skip (9,55 x 9,25 m) og apsidalt kor. En vet ikke når kirken hadde blitt bygget, men et pavebrev i brevboken til Munkeliv kloster fra 1146 nevner en St. Clemens kirke. Den kan da ha blitt oppført på samme tid som Stavanger domkirke.[1] Den skal ha blitt demontert. Når den gamle kirken ble demontert og den nye bygget er usikkert.[2] Den nåværende kirke ble bygget en gang før 1591 fordi det da ble betalt kirkeskatt for Nøstvold kirke. Kvitsøy kirke ligger på en del av gamle Nøstvold gård, som var prestegård tilhørende presten på Rennesøy. I skattelistene fra 1560 årene finnes det ikke henvisning til Nøstvold eller Kvitsøy kirke. En kan derfor anta at kirken er blitt bygget mellom 1560-årene og 1591. Antakelig var ikke prekestol og altertavle på plass før i 1620-årene[3] Alle kirkene i Rennesøy prestegjeld kom i privat eie fra 1724. Kvitsøy kirke skiftet eiere flere ganger frem til 1837. Da ble den solgt til almuen på Kvitsøy for 50 spesiedaler.[4]

Bygningen

Kirken er en langkirke av tre med våpenhus i vest og et dåpssakristiet øst for koret. Den ble restaurert i 1797 og fikk da et nytt kor. I 1841 ble kirken utvidet og istandsatt, isolert og våpenhuset bygget. I 1951 fikk den dåpssakristiet som et nytt tilbygg.

Ombygninger og restaureringer

Kirken har hvitmalt tak, tregulv med teppe og blåmalte benker. Koret er hvitt og langveggene har den avdekkede rankedekoren. Det er kun skipets langvegger som er bevart av den opprinnelige kirkebygningen i Kvitsøy. Den første restaureringen fant sted i 1797, da koret ble bygget til.

I 1841 ble kirken utvidet mot vest. Trolig ble det også laget nye stolestader til kirken av tømmermann Lars Stølen. Den spesielle, barokkinspirerte, håndmalte rankedekoren som var på rundtømmeret langs skipets langvegger ble samtidig dekket av vannrettliggende bordpanel.

I 1947 var arkitekt Waldemar Hansteen på befaring i Kvitsøy kirke i anledning forestående restaurering. Han oppdaget deler av en malt dekorasjon på en av hanebjelkene på loftet. Etter nærmere undersøkelser av veggene bak panelet kom den opprinnelige dekoren igjen til syne. Funnet ble omtalt som et nytt monument i norsk barokk. Konservator Jan H. Lexow ved Stavanger museum kunne tidfeste at rankene på veggene i Kvitsøy kirke er malt i barokken, fra midten av 1600-tallet. Rankedekorasjonene var temmelig slitt i enkelte felt, men maleren Finn Kraft fra Riksantkvaren greide å restaurere den tre hundre år dekoren til opprinnelig form og farge. På prekestolen var der tre lag overmalinger, men en greide å få de opprinnelige fargene tilbake. Det ble lagt nytt gulv og ny himling i koret, laget nye stoler og stolbrett. Søyler og stolbrett ble dekorert av Osvald Gundersen.Kirken fikk også nytt tilbygg med dåpssakristi. Den 16. september 1951 fremsto kirken til innvielse med hele sitt opprinnelige interiør.[5]

I 2003 ble kirken igjen restaurert. Da ble de gamle kronglassvinduene på nordveggen reparert og de nyere vinduene fra 1951 ble skiftet ut med kopier av de gamle.

Inventar

Kirken har en døpefont i kleberstein fra ca. 1100-tallet. Den stod opprinnelig i St. Clements-kirken. Den er dekorert med romanske palmetter og ranker i ringerriksstil.

Prekestolen er av tre med malt dekor i flere farger.

Altertavlen

Altertavlen fra 1620
Foto: Nina Aldin Thune

Den opprinnelige altertavlen fra 1620 har stått på Norsk Folkemuseum siden 1902. Den ble i 2003 tilbakeført til kirken. Altertavlen fra 1620 var laget av Lauritz snekker og antakelig malt av Gottfried Hendtzchel.

Omkring 1900 bestemte Kvitsøy befolkingen at de ville ha ny altertavle. Lauritz Haaland fikk i oppdrag å lage en ny som ble levert i 1902. Den var en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen». Den opprinnelige altertavlen ble da plassert på et naustloft til oppbevaring.

Da Norsk Folkemuseum sendte ut et rundskriv til landets prester om at hvis det fantes kirkekunst som kunne avses var de interessert i dette, sendte Kvitsøy presten altertavlen til Oslo.

I 1951 i forbindelse med restaureringen som foregikk, ba daværende menighetsråd om å få altertavlen tilbake fra Norsk Folkemuseum. Dette ble nektet.

Frem til 1997 var altertavlen lagret i Oslo, men etter en vurdering av tavlens tilstand ble den så plassert på et nytt sikret lager og stod der frem til 2003 da det etter påtrykk fra kommune, soknerådet på Kvitsøy og biskopen i Stavanger ble forhandlet frem en avtale med Norsk Folkemuseum om tilbakeføring. Tavlen er nå på plass i kirken og har gjennomgått noen mindre reparasjoner.[6]

Kirkens altertavle fra 1902 til 2003 har fått plass i bedehuset.

Bilder

Referanser

Eksterne lenker

Kvitsøy kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi |
Kart: Kart over eldre kirker|