Portal:Hovedside

rediger Velkommen til Slektshistoriewiki – Slektsforskernes encyklopedi

Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.

Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 2 638 artikler.

arkiv rediger Utvalgt slekt

Den norske Sewell-slektens våpen.

Sewell er en opprinnelig britisk slekt som stammer fra Norfolk i England, slekten kom til Norge med Thomas Sewell (1815–1892) og kan føres sikkert tilbake til Richard Sewell of Harleston (f. 1590), men sies også å kunne føre sine linjer tilbake til Reyner Sewall of Starston, som levde før 1442. Sewell slekten hevdes å stamme fra en godseier ved navn Saswallo (Sewallis) som er nevnt ca. 1066, da han av de normanniske erobrerne fikk beholde godset Nether Eatondon i Warwickshire, et gods som hans etterkommere beholdt i 700 år. Det er spekulert på om familienavnet er en avledning av navnet Saswallo, men dette er svært usikkert. Andre teorier er at navnet kommer av landskapsnavnet Seven Wells eller av latin for sol. Slektsnavnet blir allerede i 1250 skrevet Sewall.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt sted

Utsikt fra Torsnes.

Torsnes er et lite sted sør for Jondal i Ullensvang kommune i Hardanger (Vestland fylke). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset. Gården Torsnes har dokumentert bosetting tlibake til 1100-tallet.

Godseieren på Torsnes midt på 1600-tallet, Lauritz Johansson Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattematrikkelen for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt biografi

Margrete Christoffersdatter (Tronds) - kjent 1565–1599. Hun var datter av Christoffer Trondssønn og Karen Knutsdatter. Vi kjenner ikke Margretes fødselsår, men det er grunn til å anta at hun var den nest eldste av døtrene til Christoffer og Karen. I hvert fall nevnes hun som nr. 2 i rekken av de gjenlevende barna ved skiftet i 1578.

Hun nevnes første gang i 1565, da hun blir forlent med kronens gård, Fitje på Stord. Hvorvidt dette skal tas til inntekt for at hun nettopp har blitt enke, eller har vært gift med en person som sto i kongens tjeneste, er usikkert, men denne muligheten må definitivt holdes åpen. Hun nevnes 21. august 1578, der hun var part i en sak mot slektningene av sin avdøde ektemann, Amund Lassessønn (Dall), og i nok en sak fra 28. august 1578 mellom henne og lagmann Christoffer Nilssønn og sogneprest Staffan Erikssønn. Hun omtales siste gang i live i 1599, og som afgl 11. juli 1604. Hun må være avgått med døden mellom 1599 og 1602, fordi hun var død allerede i 1602, da arvesaken fra 1604 var oppe ved Bergen rådstue den 14. august dette året. Hun skrev seg til gården Elsaker i 1578 og i 1599. Hun skal ha vært I. gift med Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.. Margrete var II. g.m. Amund Lassesønn (Dall) (død 1574). Vi har ingen primære kilder som bekrefter ekteskapet mellom henne og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. Dette synes utelukkende å være basert på opplysninger som fremkommer i eldre likprekener, f.eks likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist til over. I opplysninger i DAA fra 1892 fremkommer det ellers at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med Bodil Pallesdatter Splid i 1561. Dersom Margrete var gift med Jørgen må dette ha vært etter 1561, men før 1565, da Amund og Margrete giftet seg dette året. En skal være klar over at dersom Margrete Christoffersdatter(Tronds) og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. virkelig var et ektepar, så må det ha vært en betydelig aldersforskjell mellom de to. Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. blir adlet i 1527, og kan neppe være født mye senere enn om lag 1505. At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før giftemålet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en sak fra 1649, der Bodil Jørgensdatter på Onarheim utrykkelig kalles Margretes datter. Vi vet bare ikke sikkert om det var Jørgen Pederssønn som var faren. Dersom denne Jørgen var en «Staur», så må det ha vært den eldre utgaven som Margrete var gift med, og ikke den yngre Jørgen Pederssønn (Staur) d.y., lagmann i Trondheim 1565-1589. Denne Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. var gift med Gudrun Jonsdatter Teiste. De nevnes som et par i 1575 der det omtales et salg av jordegods i 1575, og der Jørgen Pederssønn kalles Gudrun Jonsdatter Teistes ektemann. At denne Jørgen Pederssønn vitterlig er lik lagmannen, fremkommer i sak fra 1604 der vi hører at lagmandshustruen Gudrun Jonsdatter Teiste var død i 1588. Dermed står vi tilbake med at det må ha vært Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. som Margrete Christoffersdatter (Tronds) var gift med, og altså ikke den yngre utgaven.

Les mer...

arkiv rediger Utvalgt artikkel

Skipreide-ordningen (norrønt: skipreiða) ble oppretta av Håkon den gode i 955 eller litt senere. Andre skrivemåter er skibrede og skipreite. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med leidangen. Danmark hadde en tilsvarende ordning.

Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder. Skipreidet skulle også holde naust til skipet og var ansvarlig for brenne til en varde i tilfelle krig. Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i 1279 under Magnus Lagabøte ble økt til 279.

Sjefen for et skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av kongen. Mannskapet ble plukka ut etter bestemte regler, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrensa oppad til hvert sjuende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet. Det ble da sendt ut allmenning og vardene ble tent.

Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.

Les mer...

rediger Nyttige kilder

Digital litteratur: